Intervensjonsradiologi

Med intervensjonsradiologi forstår vi å gjøre invasive prosedyrer veiledet av en radiologisk metode. Vi utfører biopsitagning, gjør angiografier, drenerer væske og abscesser og mye mer.

Kort tid etter at røntgen ble tatt i bruk, var det noen som brukte røntgen for å stikke med nåler under veiledning, men inntil Sven Ivar Seldinger kom med sin teknikk, var mulighetene begrensete og det var vanskelig å få til noe. Sven Ivar Seldinger var radiolog i Stockholm da han beskrev denne teknikken først. Han laget blyanttegninger og beskrev metoden i en artikkel, viste bruk på dyr i neste artikkel og til slutt viste han praktisk bruk på pasienter. Dette er kjent som Seldingerteknikk og dere vil treffe på navnet i forbindelse med en rekke invasive prosedyrer. Det han fant på var følgende:

  1. Kjenn etter puls, og stikk inn en nål i arterien.
  2. Når blodet strømmer ut, sett inn en mandreng. Denne mandrengen vil gå inn i arterien uten å gjøre skade.
  3. Ta bort nålen. Før et plastkateter over mandrengen inn i arterien. Dermed vil vi ha en tilgang arterielt og kan sprøyte inn kontrastvæske og dermed fremstille alle arterier ved å flytte på kateteret.
Dette er originaltegningen til Seldinger fra 1953:

Sven Ivar Seldinger (1953) Catheter Replacement of the Needle in Percutaneous Arteriography: A new technique, Acta Radiologica, 39:5, 368-376, DOI: 10.3109/00016925309136722.
Seldingerteknikk brukes også til mange andre prosedyrer enn angiografi, det gjelder når det er vanskelig å stikke direkte inn i noe. Da vil man gjerne først få inn en nål, se at den er på plass og deretter sette inn en mandreng og et kateter.

En del begreper fra intervensjonsradiologi:

Angiografi: Sette kontrast i arterier for å fremstille disse. Nå gjøres det lite diagnostisk angiografi fordi vi har ikke-invasive metoder som ultralyd med doppler, CT-angio og MR angio som gjør diagnostikken. Derfor gjøres angiografi i dag gjerne i forbindelse med at man gjør terapeutiske inngrep. Først en diagnostisk oversiktsangiografi, så har man et kart og kan blokke ut tette arterier, tette aneurysmer eller hente ut tromber (i forbindelse med slag).

Venografi: Sette kontrast inn i vener for å fremstille disse.

Abscessdrenasje: Sette et kateter inn i abscesser for å drenere. Dette gjøres oftest ultralydveiledet, men også hyppig CT-veiledet.

Pleuratapping: Legger inn dren for å tappe pleuravæske, nesten alltid ultralydveiledet.

Ascitestapping: Legger inn dren for å tappe væske fra bukhulen, nesten alltid ultralydveiledet.

PTC (percutan transhepatisk cholangiografi): Her brukes Seldingerteknikk for å komme inn i galleganger. Først bruker vi en fin nål og stikker ultraveiledet inn mot en gallegang. Deretter settes det inn kontrast gjennom denne nålen for å se hvordan gallegangene ser ut der vi har truffet. Så settes en mandreng gjennom nålen og til slutt dras et kateter inn over mandrengen. Tidligere gjorde radiologene alle disse prosedyrene, men nå er mye overtatt til å gjøres via ERCP (endoskopisk retrograd cholangiopancreatografi). Lenge var det også vanskelig å få inn metallstenter via endoskop slik at de terapeutiske prosedyrene ble gjort av radiologer, men nå er det bare der hvor det er umulig å gjøre det via ERCP at vi gjør det som PTC. Diagnostisk PTC og diagnostisk ERCP er overtatt av MRCP (magnetic resonance cholangiopancreatography), som er ikke-invasivt.

Pyelostomi: Gjøres også ved hjelp av Seldingerteknikk. Det stikkes inn en nål ultralydveiledet. Vi ser at det kommer ut urin og setter inn kontrast. Når vi har full oversikt, settes det inn en mandreng gjennom nålen og deretter kateter over mandrengen. Nå gjøres mye av denne behandlingen av urologer gjennom cystoskop nedenfra, men det er en god del prosedyrer hvor det ikke er mulig og hvor man går inn gjennom nyren.

Artrografi: Det settes kontrast direkte inn i et ledd via en nål. Dette er det blitt lite av fordi MR er blitt et så godt diagnostisk hjelpemiddel for ledd.

Myelografi: Stikker inn en nål i spinalkanalen på samme måte som ved spinalpunksjon og via denne settes det kontrast. Dette gjøres nesten ikke mer fordi MR også her har overtatt som diagnostisk prosedyre.

Herniografi: Dette har aldri vært en utbredt metode i Norge. Man stikker en nål gjennom bukveggen og inn i fri bukhule, og setter inn kontrastvæske. Deretter reises pasienten noe opp, legger seg i forskjellige posisjoner og gjør valsalvaøvelser. Detter for å fremprovosere brokk, og i tilfelle vil det legge seg kontrast i brokket og vi vil se det på røntgen.