Empty Use: setheader(no|en,rooturl,roottopic,subtopic,emailcontact,telephone)

Ultralyd i undervisningen og ultralyd som metode

Ultralyd brukes nesten overalt, så det er kanskje rart at det ikke har vært mer undervisning tidligere. Dette har sammenheng med at opplæring er krevende rent praktisk, du lærer ikke ultralyd fra en forelesning, du må utføre undersøkelser selv, under veiledning, for å få en forståelse for hvordan du bruker metoden. Det at den er så krevende med hensyn til en-til-en undervisning, har vært, og er en barriere i forhold til å få til god undervisning.

Som i all bildediagnostikk, så er det en forutsetning for å lære å ha en god basiskunnskap i anatomi. Før du starter med undervisningsprogrammet, må du kunne anatomi. Denne kunnskapen er vesentlig både for å forstå bildene og for å kunne danne seg et tredimensjonalt bilde av området du undersøker. Du vil oppdage at du ikke skal flytte mye på ultralydproben før bildet blir et helt annet.

Neste trinn i utdannelsen er dette kurset. Her ligger det en rekke filmer og også en god del tekst som du bør studere før den praktiske undervisningen. Dess mer du husker og forstår av dette stoffet, dess større utbytte vil du få av den praktiske opplæringen. Det kan være nyttig å ha prosedyrefilmene tilgjengelige, eksempelvis på en mobiltelefon, når du sitter ved ultralydapparatet. Senere kan du bruke disse filmene som en repetisjon på den praktiske opplæringen, og du vil kunne finne svar her på spørsmål som dukker opp underveis.

Den organiserte undervisningen i ultralyd som du skal gjennom, vil i stor grad være basert på at du skal lære normal «ultralydanatomi» på medstudenter. Målet for undervisningen er at du skal ha en forståelse av hvordan ultralyd virker og kunne gjenkjenne normale strukturer. I forbindelse med de forskjellige kursene vil du blir presentert for pasienter med patologi som det er naturlig å undersøke med ultralyd, men det vil ikke være mulig å lære deg å drive diagnostikk, det vil kreve for mange timer trening.

Hva ultralyd kan brukes til, blir som en oppramsing av kroppens organer. Vi gjør ultralyd av hjernen hos barn før fontanellen er lukket. På halsen ser vi på spyttkjertler, blodårer, lymfeknuter og thyreoidea. Ultralyd av hjertet er en naturlig del av kardiologisk utredning. I akuttmottak sees det med en forenklet prosedyre etter skader i thorax og abdomen. Vi kan se på alle strukturene i skulderen og få en god undersøkelse av rotatorcuffen. Vi kan se på blodårer både i overekstremitet og underekstremitet. Vi kan se på små ledd i hender og føtter, og sener i større ledd. Abdominal utralyd gjøres i store mengder på enhver radiologisk avdeling, enten man leter etter gallestein eller kreft i forskjellige organer. Der vil du også se en utstrakt bruk av ultralyd for å lede på plass en biopsinål, eller drenere abscesser, pleuravæske eller andre væskeansamlinger. Innen obstetrikk brukes ultralyd i fosterdiagnostikk og gynekologene gjør ultralyd med en såkalt endovaginal probe. «Endo»-prober brukes også flere andre steder: sammen med skop i øsofagus og ventrikkel, i rectum, med et angiokateter i kar eller i en gallegang. Du ser altså at du har mye å lære, men ultralyd er forholdsvis lett tilgjengelig, så for dem som vil lære mer, kan dette bli en spennende verden.

Professor Jonn Terje Geitung, Universitetet i Oslo og Bildediagnostisk avdeling, Akershus universitetssykehus