Ultralyd av abdomen

Ultralyd brukes i utstrakt grad for å undersøke abdominale organer. Ultralyd er lett tilgjengelig, kan flyttes, apparatet er forholdsvis rimelig og kan gi mye informasjon. Det er noen faktorer som gjør ultralyd av abdominalorganer vanskelig, og i noen tilfeller umulig, nemlig luft i tarm, obesitas og beliggenhet av enkeltorganer. Det er viktig å vite om hvilke begrensninger som finnes, og ikke bare alt man kan se. Vi sier gjerne at ultralyd har nesten 100% spesifisitet, men sensitivitet er det dårligere med. Hvis du ser noe tydelig, så er det hva du ser og du har en sikker diagnose (høy spesifisitet), men du vet ikke hva du har gått glipp av fordi du ikke har sett det, det var ikke mulig å se, eller ekkogenesiteten var lik mellom patologisk og normalt vev (lav sensitivitet).

Dette kurset skal lede deg gjennom hvordan du finner frem til enkeltorganene, hvor og hvordan sette ultralydproben, hva ser du i forskjellige posisjoner og enkle, praktiske ting ved å starte med ultralyd. Når du selv begynner å arbeide med ultralyd, så er noe av det første du oppdager at det kommer skygger av ribbeinene over milten og gjør det vanskelig å se den. Kanskje kommer også venstre colonflexur foran. Luft i magesekk og duodenum kan gjøre det helt umulig å se pancreas og karstrukturer i øvre abdomen. Leveren kan ligge høyt og da får du bare intercostalt innsyn, noe som gjør det vanskelig å få overblikk over leveren. Alt dette vil du nok oppdage fort. Hvis du fortsetter med ultralyd og får rikelig med trening, så finner du nok også veier forbi mange av hindringene, men det er for dem som fortsetter med ultralyd etter studiene.

I studiet og i studieplanen er det meningen at dere skal få en forståelse av hvordan ultralyd gjøres og fremstille normalanatomi. Det siste kan i seg selv være vanskelig i buken, men tren litt på hverandre så vil dere nok finne frem etter hvert. Det er også satt opp at dere skal ha kjennskap til noe patologi som er enkel å gjenkjenne med ultralyd: gallestein, aortaaneurysme, betydelig hydronefrose og en svært stor urinblære. Antagelig vil ikke alle se dette "live" i studietiden, men det finnes bilder i radiologilærebøker og på nettsider både for ultralyd og radiologi.

Professor Jonn Terje Geitung, Bildediagnostisk avdeling, Akershus Universitetssykehus