Det skulle også være en fordel med høyest mulig ultralydfrekvens. Både pulslengden, dvs. radiell oppløsning, og lateral oppløsning skulle da bli best mulig. Dette er bare delvis riktig, fordi det er en annen fysisk begrensning som ikke ennå er diskutert, nemlig demping. Jo høyere frekvens, dess mer demper vevet ultralydenergien. Dette begrenser rekkevidden. En gjennomsnittsverdi for demping er 0,5 dB per cm vev per MHz senterfrekvens. Derfor er det i praksis slik at lave frekvenser som 2,5 - 3,5 MHz brukes ved kardiologi på voksne, 3,5 MHz brukes til generell abdominal avbildning, 3,5 - 5 MHz ved fosteravbildning og 5 - 7,5 MHz ved pediatrisk kardiologi og ved avbildning av perifere kar.
<p>
I ultralydinstrumenter er det lagt inn automatisk kompensasjon for dempingen i ’standard vev’. En annen effekt  av demping kan  en se ved  avbildning av cyster og forkalkninger. Væskefylte cyster vil dempe mindre enn vevet omkring, og signalet under vil derfor ha en tendens til å bli sterkere. Dette vises som et lysere bilde. Det motsatte er tilfelle med en forkalkning som reflekterer og demper mer enn omliggende vev og etterlater seg en mørkere stripe.