Som M-mode bildet er også Dopplerspektret tatt opp langs en stillestående linje. Blodets Dopplerskift (se egen faktarute) beregnes i et lite volum og vises i form av en hastighet som funksjon av tid. Ideelt sett skulle det området det måles i (“sample volume”) være minst mulig, men for å øke følsomheten kan radiell lengde økes. Dermed mistes noe av lokaliseringsnøyaktigheten.
<p>
Bildet nedenfor viser blodhastighet gjennom aortaklaffen. Den store negative hastigheten som starter på -4 og faller til -3 m/s er en jet-strøm som lekker tilbake gjennom klaffen. Merk at en ikke kan si noe om hvor mye blod som lekker tilbake ved å se på dette bildet, da må en og vite arealet det strømmer gjennom. Ved hjelp av Bernoullis ligning, kan en estimere at trykkforskjellen over klaffen faller fra 64 til 36 mm kvikksølv. Sammenlignet med de normale trykk i hjertet (80 til 120 mmHg) tyder det på at lekkasjen er så stor at en stor del av trykket forsvinner i løpet av høytrykksfasen (trykkutjevning).
<p>
<img src="/elaring/fag/ultralyd/teknologi/figur7.jpg" height="350">
<p> 
Dopplerspektret måles på to forskjellige måter: Pulset Doppler (PW–Pulsed Wave) og kontinuerlig Doppler (CW–Continuous Wave). Forskjellen er lengden på utsendt puls. Ved kontinuerlig utsendelse mistes all oppløsning langs strålen  (i dybde), men følsomheten forbedres i fohold til pulset Doppler. Dessuten har ikke CW noen øvre grense for målt hastighet. I PW er den øvre grensen gitt av pulsrepetisjonsfrekvensen.