I fargedoppler måles Dopplerskift over et areal i bildet, i stedet for bare langs en linje som ved spektral Dopplermålingen. Dermed får en et todimensjonalt bilde. Middelhastigheten fargekodes og vises overlagret et 2-D B-mode bilde. I tillegg kan informasjon om turbulens, som ofte er en indikasjon på unormal blodstrøm, vises. Den finnes fra Dopplerskiftets båndbredde. Som ved Dopplerspektret er det slik at jo større “sample volume” jo bedre følsomhet, men dårligere lokalisering. Dessuten kan en endre tiden en måler i hver retning (antall pulser i hver retning). Jo flere pulser, jo større følsomhet, men lavere oppdateringsrate på bildet og mindre evne til å se raske variasjoner.
<p>
I de senere årene er en variant av fargedoppler, der bare  effekten  til  dopplersignalet  vises,  blitt  utviklet (Power Doppler). Dette gir større følsomhet, men mindre kvantitativ  informasjon  og ingen  retningsinformasjon. Dette gir særlig god visualisering av de små blodårene i organer som nyrer. 
<p>
En god fargedoppler krever et filter som skiller stasjonære mål fra bevegelige. Det skal skille det sterke vevs-signalet med liten relativ hastighet, fra det vesentlig svakere signalet fra blodet. Dette filterets parametere er stillbare for brukeren.