Cancertyper
De ”snille” kreftformene er de vanligste. De fleste cancersvulstene i tyreoidea domineres av høyt differensierte celler og har beholdt spesifikke funksjoner som evne til jodopptak og tyreoglobulinproduksjon. Maligne svulster som utvikler seg fra epitelcellene i folliklene; differensiert tyreoideacancer (papillær og follikulær) har en meget god prognose. Svulster som er lite differensierte eller anaplastiske (udifferensierte) har ofte et aggressivt forløp med dårligere prognose.
Fra follikkelcellene
- Papillær 70%
- Follikulær 15%
- Lite differensiert< 5%.
- Anaplastisk<5%.
Fra C-cellene (parafollikulære calsitoninproduserende)
- Medullær < 10%.
Lymfom: 1-2%
Metastaser: 1-2%.
Papillært carcinom 70%
- Flere primærtumores og regionale lymfeknutemetastaser (halsregionen).
- Fjernmetastasering (lunge, skjelett) er sjelden.
- God prognose; færre enn 20% dør av svulsten. Svært god prognose hos yngre voksne; dødeligheten er under 5 % ved behandling før 45 år.
- Lymfeknutemetastaser betyr lite for langtidsprognosen.
- Residiv, spesielt i lymfeknuter ses hos 20% og kan behandles effektivt.
- Negative prognostiske tegn er høy alder, gjennomvekst av tyreoideakapsel og karinnvekst.
Follikulært carcinom 15%
- Lavgradig og høygradig (betydelig tumorinnvekst i blodårer i tumor).
- Høyere gjennomsnittsalder.
- Ofte fjernmetastaser ved hematogen spredning til lunger og skjelett.
- God langtidsprognose, spesielt ved lavgradig type samt behandling før 45 års alder, men noe høyere mortalitet enn for papillært carcinom.
Anaplastisk (udifferensiert) carcinom <5%
- Utgår fra follikkelcellene. Cellene har mistet tyreoideaspesifikke trekk.
- Vokser svært aggressivt og er en av de mest aggressive cancertyper vi kjenner.
- 100% dødelighet. Død innen ca 1 år pga. lokal tumorvekst eller spredning til lunger, pleura, bein og hjerne.
Lite differensiert carcinom <5%
- Befinner seg mellom de differensierte og de anaplastiske carcinomene.
Medullært tyreoideacarcinom 5-10%
- Utvikles fra calcitoninproduserende C-celler i interstitiet mellom folliklene.
- Nevroendokrin tumor.
- Calcitoninnivået i blodet kan være høyt, og kan gi diarè, ellers ingen spesifikke symptomer.
- Calcitonin, CEA og kromogranin A benyttes som markørproteiner i blodet.
- Dominant arvelig i 20-25% av tilfellene, alene eller som ledd i multiple endokrine neoplasier (MEN) med feokromocytom og hyperparatyroidisme.
- De familiære formene viser C-cellehyperplasi og multiple primærtumores i tyreoidea.
- Den sporadiske formen har typisk en solitær primærtumor.
Lymfom 1-2%
- Tyreoideacancer som utgår fra kjertelens lymfoide celler.
- Hurtigvoksende og kan klinisk ligne anaplastisk carcinom.
- Viktig å diagnostisere med biopsi (cylinderbiopsi) og unngå operasjon da de viser god respons på strålebehandling og cytostatika.
- Bedre prognose enn ved hurtigvoksende carcinom.
Presentasjon
Differensierte carcinomer
- Smertefri synlig og palpabel knute i tyreoidea.
- En forstørret lymfeknute med få eller ingen symptomer.
Medullære carcinomer
- Diarè, slapphet og andre symptomer pga. produksjon av serotonin og prostaglandin.
Anaplastiske og lavt differensierte carcinomer
- Hurtigvoksende lokale forandringer i gamle struma.
- Hard og knudret tumor, fiksering mot nabostrukturer.
- Forstørrede lymfeknuter.
- Heshet, smerter.
En lymfeknutemetastase ved de store halskarene kan være første tegn på tyreoideacancer der primærtumor er vanskelig å palpere.
Kliniske funn
- Fast, uøm tumor.
- Kan være forstørrede lokale lymfeknuter.