Empty Use: setheader(no|en,rooturl,roottopic,subtopic,emailcontact,telephone)

Hvordan gikk det med pasienten?

Cerebral CT ved innleggelsen viste et ca 3x4 cm stort hematom i høyre hemisfære uten vesentlig overskyting av midtlinjen eller kompresjon av ventrikkelsystemet. Han hadde atrieflimmer med ventrikkelfrekvens rundt 130. INR var 3,0. Det ble gitt behandling med ferskfrosset plasma og vitamin K (Konakion). Tre dager etter innleggelsen fikk han et generalisert krampeanfall, og det ble startet behandling med fenytoin (Epinat). EEG viste langsom aktivitet fokalt på høyre side, men ikke epileptiform aktivitet.

Cerebral MR viste hematom i normal resolusjonsfase, ingen tegn til tumor. 24 timers EKG viste atrieflimmer med ventrikkelfrekvens som varierte mellom 39 og 178.

Han fikk videre rehabilitering i sykehusets slagenhet i ytterligere ca 3 uker etter filmopptaket, og ble så utskrevet til hjemmet. Under oppholdet ble det særlig lagt vekt på å gi stimulering fra venstre side. Det ble startet behandling med betablokker for bedre frekvenskontroll av hans atrieflimmer. Ved utskrivningen var han oppegående uten behov for ganghjelpemidler. De kognitive symptomene hadde bedret seg noe, men han hadde fortsatt betydelige rom-retningsvansker og neglekt. Han selv og familien ble informert om at han ikke burde ferdes alene i trafikken, da det ville være stor fare for at han kunne bli påkjørt fra venstre.

Ca et halvt år senere ble han igjen innlagt etter å ha gjennomgått to generaliserte tonisk-kloniske krampeanfall. Disse kom like etter at han hadde fått et anfall av akutte brystsmerter, og biokjemisk var det tegn til at han hadde gjennomgått et mindre hjerteinfarkt. Serumkonsentrasjonen av fenytoin var i nedre del av det anbefalte terapiområdet, og dosen ble økt noe. Ved denne innleggelsen ble det fremdeles påvist rom-retnings-vansker og neglekt, men han og konen opplyste ellers at det gikk bra hjemme og at han gikk tur hver dag. Han var imidlertid betydelig plaget med økt trettbarhet.

Kommentar

Pasienten hadde en svært uvanlig sykehistorie for en intracerebral blødning. Symptomene utviklet seg langsomt, og det var svært rimelig at man tenkte på andre muligheter, f.eks. hjernetumor. Grundig utredning viste likevel at det forelå en hjerneblødning. Dette må oppfattes som bivirkning av warfarin, som han brukte for å forebygge kardioembolisk slag relatert til atrieflimmer.

Pasienten fikk postapoplektisk epilepsi, en ikke sjelden følgetilstand etter hjerneslag. Det er typisk at anfallene i mange tilfeller utløses av akutt sykdom, i dette tilfellet var det altså et hjerteinfarkt som utløste to nye epileptiske anfall etter at han hadde vært anfallsfri et halvt år og brukte antiepileptisk medisin.

Han hadde nokså uttalte kognitive symptomer i form av rom-retningsvansker og neglekt mot venstre, men ikke særlige sensomotoriske utfall. Han kunne gå omkring og bevege armer og bein forholdsvis normalt, men var, som vi har sett på filmen, svært klønete med praktiske oppgaver. Dette skyldtes i all hovedsak de kognitive symptomene. Dersom man ikke observerer pasienten under aktivitet, og ikke vet hva man skal se etter, er det hos slike pasienter lett å overse at det foreligger et alvorlig symptom på hjerneslaget.