http://studmed.uio.no/journalwiki/index.php?action=history&feed=atom&title=Bilyder 2026-05-17T12:09:59Z Revisjonshistorikk for denne siden MediaWiki 1.34.2 http://studmed.uio.no/journalwiki/index.php?title=Bilyder&diff=752&oldid=prev 2011-08-24T13:02:46Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Ejeksjonslyd</span></span></p> <p><b>Ny side</b></p><div>[[Bilyder]] er (som oftest) patologiske lyder utenom [[hjertetoner|hjertetonene]] som høres ved [[auskultasjon av hjertet]].<br /> <br /> <br /> ==Systoliske bilyder==<br /> <br /> ===Ejeksjonslyd===<br /> <br /> {{innrammet2|bilde=aortastenose.PNG |justering=right|bredde=300px|tekst=Ejeksjonslyd med crescendo-decrescendopreg som ved [[aortastenose]], med svekket S&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;.}}<br /> Bilyden har et crescendo-decrescendopreg, altså at den først øker i intensitet, og deretter synker i intensitet.<br /> <br /> <br /> Årsaker til bilyden er:<br /> *'''Økt flow gjennom normale klaffer:'''<br /> **Fysiologisk bilyd hos atleter<br /> **Fysiologisk bilyd hos gravide<br /> **Økt flow over pulmonalklaffen pga. [[atrieseptumdefekt]].<br /> <br /> *'''Subnormal eller redusert flow gjennom stenotisk klaff.''' - medfører ofte en svekket S&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; pga. stenotisk (trangt) og kalsifisert aorta- eller pulmonalklaff.<br /> **[[Aortastenose]] ''- vanligste årsak til systolisk ejeksjonslyd!''<br /> ***Stråler ut til carotidene og gir bilyd ved [[Undersøkelse av halskar|auskultasjon av carotisarteriene]]. Den kan også ofte høres over hele [[precordium|precordiet]].<br /> ***Prognosen er dårlig dersom lydintensitetstoppen er sen i systolen, da dette tyder på at stenosen er svært trang!<br /> ***Grad av bilyd (styrken) kan ofte være assosiert til alvorlighetsgrad.<br /> **[[Pulmonalstenose]] - opptrer oftest i sammenheng med anomalier som Fallots tetrade, men kan også i sjeldnere tilfeller opptre isolert.<br /> <br /> <br /> {{innrammet2|bilde=mitralinsuffisiens.PNG |justering=right|bredde=300px|tekst=Holosystolisk/pansystolisk lyd forenlig med [[mitralinsuffisiens]].}}<br /> *'''Andre:'''<br /> **[[Kardiomyopatier|Hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati]] (gir en funksjonell aortastenose uten svekket S&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;)<br /> **[[Aortainsuffisiens]]<br /> <br /> ===Holosystolisk bilyd===<br /> Også kjent som ''pansystolisk bilyd'', og skyldes aller oftest [[mitralinsuffiens]]. Det kan også skyldes [[tricuspidalinsuffisiens]], [[VSD]] og klaffeprotese som lekker.<br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> ==Diastoliste bilyder==<br /> <br /> <br /> {{innrammet2|bilde=aortainsuffisiens.PNG |justering=right|bredde=300px|tekst=Tidlig diastisk descrescendo dusjlyd (''DDD''), forenlig med [[aortainsuffisiens]].}}<br /> ===Tidlig diastolisk bilyd===<br /> Betegnes ofte som ''DDD'': ''D''iastolisk ''D''ecrescendo ''D''usjlyd.<br /> <br /> *[[Aortainsuffisiens]]: aortaklaffen lukkes ikke fullstendig, som fører til tilbakeflyt av blod til venstre ventrikkel under [[systolen]].<br /> *[[Pulmonalinsuffisiens]]: er en sjelden klaffefeil der pulmonalklaffen ikke lukker fullstendig under [[systolen]].<br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> ===Midtdiastolisk bilyd===<br /> {{innrammet2|bilde=opening_snap.PNG |justering=right|bredde=300px|tekst=Midtdiastolisk bilyd etter Opening snap (OS), forenlig med [[mitralstenose]].}}<br /> <br /> *[[Mitralstenose]]: en stenotisk mitralklaff, som krever større atrielt trykk enn vanlig for å åpne seg i diastolen. Åpningen av mitralklaffen kan også gi fra seg en kraftig &quot;opening snap&quot; som arter seg som en hjertetone i tillegg.<br /> *Austin-Flint-bilyd ved [[aortastenose]]; skyldes at tilbakeflyten av blod fra aorta presser på den fremre delen av mitralklaffen. Dette fører igjen til redusert flow fra venstre [[atrium]] to [[ventrikkel|ventrikkelen]].<br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> ==Kontinuerlige bilyder==<br /> {{innrammet2|bilde=PDA.PNG |justering=right|bredde=300px|tekst=Kontinuerlig bilyd etter forenlig med [[persisterende ductus arteriosus]].}}<br /> Den vanligste årsaken til kontinuerlig bilyd er [[persisterende ductus arteriosus]] (PDA), en tilstand der ductus arteriosus, som i løpet av fosterlivet leder blod fra pulmonalarterien til aorta (da lungene er afunksjonelle), ikke er blitt lukket. Den fører til shunting av arterielt blod fra aorta til pulmonalkretsløpet, og fører til [[hjertesvikt|venstresidig hjertesvikt]] og [[pulmonal hypertensjon]].<br /> <br /> <br /> <br /> <br /> ===Gnidningslyder===<br /> Gnidningslydene er som oftest rytmiske og varierer med respirasjonen. De skyldes oftest [[pleuritt]] eller [[perikarditt]].<br /> <br /> <br /> <br /> ==Kilder==<br /> *{{Referanse(bok)<br /> | forfattere = Douglas G, Nicol EF, Robertson C<br /> | tittel = Macleod's Clinical Examination, 12. utgave<br /> | utgiver = Churchill Livingstone<br /> | år = 2009<br /> | ISBN = 978-0-443-06848-5<br /> }}<br /> *{{Referanse(www)<br /> | forfattere = Bjørnar Grenne (red.)<br /> | sidetittel = Persisterende ductus arteriosus<br /> | sideURI = http://legehandboka.no/asp/document.asp?id=11222<br /> | nettsted = NEL - Norsk elektronisk legehåndbok<br /> | nettstedURI = http://www.legehandboka.no<br /> | sjekket = 24.02.2010<br /> }}<br /> *{{Referanse(www)<br /> | forfattere = Terje Johannessen, Gisle Roksund, Stein Samstad (red.)<br /> | sidetittel = Aortastenose<br /> | sideURI = http://legehandboka.no/asp/document.asp?id=1559<br /> | nettsted = NEL - Norsk elektronisk legehåndbok<br /> | nettstedURI = http://www.legehandboka.no<br /> | sjekket = 24.02.2010<br /> }}</div>

imported>Arne