http://studmed.uio.no/journalwiki/index.php?action=history&feed=atom&title=HjertetonerHjertetoner - Revisjonshistorikk2026-04-08T04:23:28ZRevisjonshistorikk for denne sidenMediaWiki 1.34.2http://studmed.uio.no/journalwiki/index.php?title=Hjertetoner&diff=728&oldid=previmported>Johanyw på 2. jul. 2011 kl. 15:522011-07-02T15:52:46Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{innrammet2|bilde=systolediastole.PNG |justering=right|bredde=300px|tekst=Normale hjertetoner|lenke=hjertetoner}}<br />
<br />
{{innrammet2|bilde=splitting.PNG |justering=right|bredde=300px|tekst=Normale hjertetoner, med splitting av 2. hjertetone.|lenke=hjertetoner}}<br />
[[Hjertetoner]] er lydene av lukkingen av hjerteklaffene. De høres ved [[auskultasjon av hjertet]].<br />
<br />
==Normale hjertetoner==<br />
<br />
*'''1. hjertetone (''S<sub>1</sub>'')''' skyldes lukking av de atrioventrikulære klaffene (AV-klaffene).<br />
<br />
<br />
*'''2. hjertetone (''S<sub>2</sub>'')''' skyldes lukkingen av aorta- og pulmonalklaffen. Splitting av 2. hjertetone (til ''A<sub>2</sub>'' og ''P<sub>2</sub>'') kan være et fysiologisk funn på hjertefriske pasienter, som skyldes at aortaklaffen lukkes litt før pulmonalklaffen. Splittingen høres best når pasienten [[inspirasjon|puster inn]] fordi det reduserte intrathorakale trykket øker venøs fylling i hjertet, og dermed forsinker lukkingen av pulmonalklaffen.<br />
<br />
<br />
*'''3. hjertetone (''S<sub>3</sub>'')''' er et mulig fysiologisk funn i barn, unge voksne og gravide. Den høres som et tidlig diastolisk lavfrekvent lyd i apex. Den skyldes rask ventrikkelfylling etter åpning av AV-klaffene.<br />
<br />
==Unormale hjertetoner==<br />
<br />
====''Forandring i ''S<sub>1</sub>'':''====<br />
*'''Svekket::''' Kan tyde på lavt [[Minuttvolum|minuttvolum]], venstresidig [[hjertesvikt]], [[Hjerteblokk|hjerteblokk av første grad]], [[mitralinsuffisiens]].<br />
<br />
*'''Forsterket:''' økt [[slagvolum]], økt [[minuttvolum]], [[mitral stenose]], kort PR-intervall, (atrielt myxom).<br />
<br />
*'''Varierende intesitet:''' Kan skyldes [[atrieflimmer]], [[ekstrasystoler]] og [[Hjerteblokk|komplett hjerteblokk]].<br />
<br />
<br />
<br />
====''Forandring i ''S<sub>2</sub>'':''====<br />
{{innrammet2|bilde=S3.PNG |justering=right|bredde=300px|tekst=Tredje hjertetone (S<sub>3</sub>), sees ved venstresidig [[hjertesvikt]] eller [[mitralinsuffisiens]].|lenke=hjertetoner}}<br />
<br />
*'''Svekket::''' Lavt [[Minuttvolum|minuttvolum]], [[aortastenose]], [[aortainsuffisiens]].<br />
*'''Forsterket:''' [[Hypertensjon]], [[pulmonal hypertensjon]].<br />
*'''Økt [[splitting]] ved inspirasjon, a.k.a. fysiologisk [[splitting]]:''' høyresidig [[grenblokk]], [[pulmonal stenose]], [[pulmonal hypertensjon]], [[VSD]].<br />
*'''Fiksert [[splitting]]:''' [[ASD]].<br />
*'''Økt ved ekspirasjon (reversert [[splitting]]):''' [[Aortastenose]], hypertrofisk [[kardiomyopati]], venstresidig [[grenblokk]], [[pacemaker]].<br />
<br />
<br />
<br />
====''3. hjertetone (''S<sub>3</sub>''):''====<br />
Den 3. hjertetonen er som regel patologisk om pasienten er over 40 år. Det skyldes oftest venstresidig hjertesvikt med en stor og lite kontraktibel venstre ventrikkel eller [[mitralinsuffisiens]].<br />
{{innrammet2|bilde=S4.PNG |justering=right|bredde=300px|tekst=Fjerde hjertetone (S<sub>4</sub>), sees ved venstre [[ventrikkelhypertrofi]].|lenke=hjertetoner}}<br />
<br />
{{tips|<br />
<br />
'''3. hjertetone:'''<br />
<br />
*<small>''Normalt'' hos personer < 40 år, idrettsutøvere og gravide.</small><br />
<br />
*<small>''Patologisk'' hos personer > 40 år med kardiovaskulære plager.</small><br />
}}<br />
<br />
<br />
<br />
====''4. hjertetone (''S<sub>4</sub>''):''====<br />
Den 4. hjertetonen befinner seg i diastolen før ''S<sub>1</sub>'', og er en svak tone som best høres med stetoskopets klokkedel omkring [[apex]]. Den 4. hjertetonen er alltid patologisk, og skyldes atriell kontraksjon mot en stiv/"non-compliant" ventrikkel. Tonen høres oftest ved venstre [[ventrikkelhypertrofi]]. NB! Den 4. hjertetonen kan ikke forekomme ved [[atrieflimmer]].<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
==Tilleggstoner==<br />
{{innrammet2|bilde=opening snap.PNG |justering=right|bredde=300px|tekst=Opening snap (OS) ved [[mitralstenose]] med diastolisk bilyd og forsterket første hjertetone (S<sub>1</sub>).|lenke=hjertetoner}}<br />
<br />
<br />
*'''Opening snap (''OS''):''' er en kraftig klikk som kommer rett etter ''S<sub>2</sub>'' og er karakteristisk ved [[mitralstenose]]. Det skyldes den raske, plutselige åpningen av mitralklaffen i begynnelsen av [[diastolen]].<br />
<br />
*'''Systoliske klikklyder:''' <br />
<br />
**''Ejeksjonsklikk'' høres tidlig i [[systolen]] etter ''S<sub>1</sub>'', oftest hos pasienter med medfødt [[stenose]] i aorta- eller pulmonalklaffen.<br />
**''Midtsystolisk klikk'' kan høres ved [[mitralklaffprolaps]].<br />
<br />
*'''Metalliske klikklyder''', ofte så kraftige at de kan høres uten stetoskop skyldes ofte mekaniske ventiler hos pasienter som har gjennomgått klaffekirurgi.<br />
<br />
<br />
{{innrammet2|bilde=Ejeksjonsklikk.png |justering=right|bredde=300px|tekst=Ejeksjonsklikk rett etter første hjertetone (''S<sub>1</sub>'').|lenke=hjertetoner}}<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
==Kilder==<br />
{{Referanse(bok)<br />
| forfattere = Douglas G, Nicol EF, Robertson C<br />
| tittel = Macleod's Clinical Examination, 12. utgave<br />
| utgiver = Churchill Livingstone<br />
| år = 2009<br />
| ISBN = 978-0-443-06848-5<br />
}}</div>imported>Johanyw