Nevrooftalmologi

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Normalt øye med normal dybde på forkammeret med synlig cornearefleks, irisrefleks og linserefleks. Bildet er tatt ved bruk av spaltelys som blant annet brukes for framstilling av grunt forkammer, eller lysvei som ses ved iridocyklitter

Denne nettsiden gir en oversikt over nevrooftalmologiske undersøkelsesfunn. Dette er ikke en komplett oversikt over potensielle funn ved undersøkelse, men er ment å reflektere de vanligste funnene som medisinstudenter og allmennleger vil treffe i studiet og videre praksis.

Det gis ved hvert funn en kort beskrivelse av hva som kan sees av funn på bildet, og en kort omtale av hvilke sykdommer som er assosiert med funnet. På enkelte funn gis det også en omtale av etiologi og patogenese til funnet hos pasienten bilde(ne) er tatt av. Det gis ingen forslag til behandling på denne siden.

Bildene er i hovedsak tatt av pasienter ved Øyeavdelingen eller Nevrologisk avdeling ved Ullevål Sykehus, Oslo Universitetssykehus (OUS) våren 2016, eller hentet fra engelske nettsider etter innhenting av tillatelse for gjenbruk.

Denne siden er laget av medisinstudentene Asad Ali og Andreas J. Haugerud, som en del av en prosjektoppgave ved medisinstudiet i Oslo med øyelege/lektor Sigrid A. de Rodez Benavent og øyelege/førsteamanuensis Jon K. Slettedal som veiledere.

For informasjon om undersøkelsesteknikk og øyejournal se Øyeundersøkelse. For informasjon om nevrologisk undersøkelse og normalbeskrivelser i journal se Nevrologisk undersøkelse.

--Asad Ali (diskusjon)og Andreas Haugerud (diskusjon) 08. mars 2016 kl. 14:01 (UTC)
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Adies pupille

Bilde 1: Anisokori

Bilde 2: Dilatert pupille med nedsatt lysreaksjon, normal lysreaksjon på kontralateral pupille

Bilde 3: Manglende kontraksjon av affiserte pupille ved nærstilling, normal innstillingsbevegelse nasalt

Adies pupille er benevnelsen på en pupille med lys-nær-dissosiasjon....

1. anisokori ved normal inspeksjon (bilde 1).
2. nedsatt lysreaksjon ved direkte lysstimulering på dilatert pupille - normal indirekte reaksjon på lys på den andre pupillen (bilde 2).
3. normal innstillingsbevegelse uten kontraksjon av pupillen på affisert øye ved test av nærstilling (konvergens) på begge øyne (bilde 3).

Adies pupille utgjør Adies syndrom sammen med to andre karakteristiske funn som er svekkede senerefleker og unormal svetting. Vanligst med unilateral forekomst, men kan forekomme bilateralt. Adies pupille er en type tonisk pupille, og navnet Adies pupille brukes mest om toniske pupiller uten kjent årsak (idiopatiske). Begrepet Adies tonisk pupille brukes også.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Argyll-Robertson pupille

Argyll Robertsons pupiller ses ved langkommet ubehandlet syfillis. Pupillene er små med uregelmessig form på begge øyne. Pupillerefleksen er ofte svekket og det er svekket lysrespons (forsinket og mindre kontraksjon), mens det er normal reaksjon på akkomodasjon (nærstilling). Det forekommer en lys-nær-dissosiasjon. For videodemonstrasjon klikk her

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Atrofi av papillen

Papilleatrofi

Med papilleatrofi menes atrofi av synsnerven. Mulige årsaker kan være retrobulbær nevritt, langtkommet glaukomskade, trykk mot n. opticus eller tidligere papilleødem ved f.eks optikusnevritt. Ved oftalmoskopi ses en blek, karfattig papille. Den kan hos noen utvikles til en hvitaktig papille. Atrofien som observeres er uttrykk for døde retinale ganglionceller. Pasienten vil ofte ha ledsagende synsplager.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Horners syndrom

Fil:Horners syndrom.jpeg

Horners syndrom, bemerk miose, anisokori og ptose

Horners syndrom ses ved mange forskjellige sykdommer og tilstander. Syndromet forekommer grunnet skade på den okulosympatiske banen.

Karakteristiske trekk ved syndromet er...

• ptose (hengende øyelokk)
• miose (sammentrukket pupille)
• varierede grad av hypohidrose (nedsatt svettesekresjon)

Hypohidrose kommer til uttrykk som nedsatt svetteproduksjon på samme side av ansiktet som ptosen og miosen. Ptosen rammer som regel begge øyelokk (øvre og nedre) og kan derfor gi inntryk av endoftalmus. Dette er likevel ikke noe krav for diagnosen. Hypohidrose blir ofte omtalt som anhidrose, selv om anhidrose egentlig er opphevet svettesekresjon. Anhidrose er noe som kan forekomme ved Horners syndrom, men det er vanligere at hypohidrose forekommer enn anhidrose.

Nedsatt svetteproduksjon kan være vanskelig å oppdage og kan mangle hos noen pasienter, det er derfor nok med forekomst av ptose og miose for diagnostisering av Horners syndrom. Testing med sympatikomimetika kan sikre diagnose ytterligere. Ved funn av Horners syndrom bør pasienten utredes underliggende sykdom hos spesialist, og det er ofte aktuelt med bildediagnostiske undersøkelser (primært CT og MR).

For ytterligere informasjon se NevroNel.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Internukleær oftalmoplegi

Internukleær oftalmoplegi (INO) ses ved eksempelvis multippel sklerose og cerebrovaskulær sykdom. Funnet er karakterisert av nystagmus på abduserende øye og innskrenket nasal bevegelighet på andre adduserende øye. Årsaken til forstyrrelsen i konjungert øyebevegelighet er skade av banen (fasciculus longitudinalis medialis) mellom abducenskjerne og kontralateral (andre sides) oculomotoriuskjerne, altså ved lesjoner i hjernestammen som rammer nevnte bane. Nystagmus ses på ipsilateral side, mens nedsatt medial bevegelighet ses på kontralateralt øye i forhold til skadelokalisasjon i hjernestammen.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Optikusnevritt

Papilleødem ved papillitt

Optikusnevritt innebærer betennelse lokalisert til nervus opticus. De vanligste symptomene er nedsatt visus, redusert fargesyn (redusert fargemetning) og mulig redusert synsfelt. Noen kan også være plaget av smerte. Alle symptomene trenger ikke å være tilstede samtidig.

De viktigste funnene ved undersøkelse er relativ afferent pupilledefekt, papilleødem ved papillitt, samt eventuell papilleatrofi som inntrer etter noen uker.

Kan forekomme som første tegn på multippel sklerose.

Papillitt

Normal papille ved retrobulbær optikusnevropati

Papillitt er en form for optikusnevritt der det oppstår betennelse i den fremste delen av synsnerven (papillen, synsnervehodet). Det oppstår også papilleødem ved denne formen, som også er kjent som fremre optikusnevropati.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Retrobulbær nevritt

Retrobulbær nevritt er en form for optikusnevritt der det oppstår betennelse i synsnerven bak øyeeplet. Papillen er normal ved denne typen optikusnevritt, som også betegnes bakre optikusnevropati og retrobulbær optikusnevropati.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Papilleødem

Papilleødem som vises på høyre øye. Det ses blødninger ved siden av papillen. Årsaken til papilleødemet her var intracerebral patologi, mer konkret sinusvenetrombose.

Papilleødem er dannelsen av ødem (oppsvulming) rundt papillen til synsnerven. Ofte assosiert med optikusnevritt (synsnervebetennelse) og økt intrakranielt trykk som eksempelvis kan ses ved hjernetumores og hydrocephalus. Stasepapille er papilleødem forårsaket av forhøyet intrakranielt trykk.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen