Inguinalhernie

Fra JournalWiki
Revisjon per 6. nov. 2007 kl. 22:10 av imported>Arne (redigert litt på "tips"-rammeinnholdet)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk: Lyskebrokk

Inguinalhernie er den vanligste formen for brokk. Selv om forekomsten er ni ganger så hyppig hos menn, er lyskebrokk også den vanligste formen for brokk hos kvinner. Hos menn er testiklenes nedgang gjennom canalis inguinalis en viktig årsak til at lyskebrokk oppstår. Den høyre testikkelen passerer gjennom kanalen på et senere tidspunkt enn den venstre, og dette kan forklare hvorfor lyskebrokk er vanligere på høyre side. Brokkinnholdet består som oftest av tynntarm, ev. kun oment eller peritoneum og fett. Langt sjeldnere ser man tykktarm i brokket.

To typer lyskebrokk

Inguinalhernier kan deles inn i to undergrupper, indirekte (laterlalt) og direkte (medialt) inguinalhernie.

Eksterne bukbrokk er definert som protrusjon av bukinnhold gjennom veggen ut mot abdominaloverflaten. Direkte lyskebrokk forekommer oftest hos eldre menn, mens indirekte lyskebrokk er vanligst hos yngre gutter. Sistnevnte type har størst inneklemmingsfare og skal i regelen opereres.

Tips:

  1. Ved direkte inguinalhernie skjer protrusjonen av bukinnholdet direkte gjennom en svekket bukvegg (kulen sees medialt, ev. også ned i pungen).
  2. Ved indirekte inguinalhernie presser brokket seg indirekte ut av abdominalhulen via inguinalkanalen (som starter lenger lateralt; kulen kan sees lateralt eller kjennes i lyskekanalen ved å palpere med en finger gjennom lyskekanalen fra øvre del av pungen og opp mot indre inguinale ring - noen ganger kan også laterale inguinalhernier nå helt ned i pungen).

Inkarserering og strangulasjon er vanligere for indirekte enn direkte inguinalhernie, fordi indirekte inguinalhernier har en smalere inngang (hals). Klinisk vil begge disse former for brokk være lokalisert ovenfor lyskebåndet (mens lårbrokk er lokalisert nedenfor lyskebåndet). Indirekte og direkte lyskebrokk kan av og til skilles klinisk ved å vurdere forløpet, nedgang til scrotum eller ikke, alder på pasienten og ved klinisk undersøkelse og forsøk på reponering. Men kun ved operasjon kan man sikkert skille disse fra hverandre, ved at den indirekte typen har sin hals i indre inguinale ring og ligger lateralt for a. og v. epigastrica inferior, mens direkte inguinalhernie har sin hals medialt for indre inguinale ring og medialt for a. og v. epigastrica inferior.

Indirekte inguinalhernie

Indirekte/laterale lyskebrokk har sin opprinnelse gjennom den indre inguinale ring, og det er altså her svakheten i buken ligger. Brokket passerer gjennom inguinalkanalen, og man observerer derfor ofte at det er et skrått forløp. Hvis brokket er stort, kommer det ut av den ytre inguinale ring og kan gå ned i scrotum eller hos kvinner i labium majus. Svakheten i den indre inguinale ring er ofte medfødt, og denne type brokk sees derfor ofte hos barn. Den indre inguinale ring er en forholdsvis smal åpning, slik at brokket sjelden spontanreponeres bare ved at pasienten for eksempel legger seg ned - det tar i så fall ofte noe tid. For å teste om det er snakk med et indirekte inguinalhernie kan man legge trykk over indre inguinale ring, som befinner seg ca 1-2 cm over der man palperer lyskepulsen. Etter en stund vil da brokket gå tilbake, dersom det er et reponerbart indirekte lyskebrokk.

Direkte inguinalhernie

Direkte/mediale lyskebrokk presser seg direkte fremover i inguinalkanalens bakre vegg, gjennom en svakhet i fascia transversalis. Svakheten er ervervet, og denne type brokk sees derfor oftest hos eldre mennesker. Inngangen til denne type brokk er ofte ganske bred, og brokket kommer til syne ved økt intraabdominalt trykk, for eksempel ved hosting, men er ofte spontant reponibelt når pasienten for eksempel legger seg ned. Det store halsen gjør at inkarserering og strangulasjon er mindre vanlig. Denne type brokk vil ikke la seg reponere ved trykk over indre inguinale ring.


Kilder: Burkitt et al; Essential Surgery 3rd edt, Ellis et al; Lecture Notes General Surgery 11th edt, Norsk Elektronisk Legehåndbok