Perkusjon
Perkusjon
Perkusjon er en klinisk undersøkelsesteknikk som har et bredt bruksområde.
Utføres slik:
- Legg din ene hånd med spredte fingre på flaten som skal perkuteres, slik at langefingerens ytterste ledd ligger over området du ønsker å perkutere.
- Løft de andre fingrene men la langfingeren bli igjen. Stram denne fingeren og slå på den med tuppen til din andre langfinger. Bevegelsen må være en bestemt tappende bevegelse som forsterkes med håndleddet.
Teknikken framkaller en lyd som er distinkt for vevet du slår på. Ved å lytte godt kan man avsløre vevsforandringer.
Eksempler: KOLS, Ascites, Lungeinfiltrat
Perkusjon av lungene
Se hovedartikkel: Perkusjon av lungene
Formålet med perkusjon av lungene er å avklare lungegrensene samt tilstanden til selve lungevevet. Dempet perkusjonslyd med endrede lungegrenser tilfølge peker mot tettere lungevev pga. væskeinfiltrat, fibrose, e.l. En hypersonor perkusjonslyd peker mot lavere tetthet i vevet, trolig pga. vevsdestruksjon og/eller økt luftmengde; som man finner blandt annet hos pasienter med KOLS eller pneumothorax.
Perkusjonen foregår ved å perkutere på ryggen og sidene til pasienten, fra apex til basis av lungene, samtidig som man sammenligner sidene.
Perkusjon av hjertet
Se også: Undersøkelse av hjertet - Perkusjon
På fremsiden av thorax kan man perkutere ut hjertegrensene (overgangen mellom der det er hjertedempning og der det er sonor perkusjonslyd pga luftholdig lunge) og på denne måten vurdere om hjertet har økt størrelse (f.eks. ved hjertesvikt). Fravær av hjertedempning indikerer ofte hyperinflatert lunge pga KOLS og er gjerne ledsaget av lavtstående lungegrenser ved perkusjon av lungene baktil.
Perkusjon av abdomen
Video: Perkusjon av abdomen
Les mer om perkusjon av abdomen under undersøkelse av abdomen
Perkusjon av abdomen har fire formål:
- Perkusjonssmerter
- Organers utbredelse - forstørret lever, milt, blære (ved urinretensjon)
- Patologiske dempningslyder - oppfylninger, fluktuerende flankedempning
- Luftholdighet i tarm
OBS: Perkusjon av abdomen kan være smertefullt (perkusjonsømhet er et tegn på peritonitt). Se alltid på pasientens ansikt for å følge med på om det gjør vondt, og vær varsom.
Perkuter i alle regioner av abdomen. Vurder om det er dempning eller normal/tympanittisk perkusjonslyd. Perkuter grensene for leverens nedre kant, og perkuter med tanke på å påvise om milten er forstørret. Ved mistanke om ascites undersøker man for fluktuerende flankedempning.
