Undersøkelse av lungene/Auskultasjon

Auskultasjon av lungene inngår i undersøkelse av lungene. Man lytter etter respirasjonslyder og eventuelle fremmedlyder.

Ved auskultasjon benyttes et stetoskop. Mange foretrekker membranen når de lytter på lungene, men hos svært magre pasienter kan klokken være nyttig for å oppnå best mulig lyd. Pass på at stetoskopet er varmt hvis du skal lytte på barn!

Fremgangsmåte for å auskultere lungene. De røde sirklene beskriver omtrentlige posisjoner for auskultasjon, og de grå linjene er de overflateanatomiske projeksjonene for scapula og columna.

Fremgangsmåte ved lungeauskultasjon

Start øverst. Noen pasienter klarer kun noen få dype drag før de blir slitne, og da kan det være lurt å starte nederst der det oftest er patologiske funn. På denne måten får du også frem best lydkvalitet der lyden oftest er svekket. Man lytter på begge sider i samme høydenivå og sammenligner lyden før man flytter stetoskopet nedover. Husk også å lytte på flankene og fortil.

Iblant, f.eks. ved unormalt høye lungegrenser, kan det lønne seg å auskultere på områder ved dempning, for å kunne forsterke en pneumonidiagnose med dempning som tegn på stuvning. Derfor kan det også være like fornuftig å starte auskultasjonen ved apex som det er å starte nederst ved lungegrensene.

Pasienten skal puste dypt og med åpen munn, ikke for raskt og ikke for sakte. Det kan lønne seg å demonstrere for pasienten hvordan du ønsker det. Auskultasjonen ved hvert enkelt punkt skal tilsvare én inspirasjon og én ekspirasjon.

Respirasjonslyden kan være normal, kraftig eller svekket. I tillegg skal du angi om du hører fremmedlyder: knatrelyder, pipelyder eller gnidningslyder.

Normale funn

Normal respirasjonslyd høres best ved inspirasjon og i starten av ekspiriet. Lytt på deg selv, så vet du hvordan respirasjonslyden normalt skal høres ut!

(Tidligere anga man ofte normale respirasjonslyder som "vesikulære", fordi man antok at lyden ble dannet ved luftstrømning i vesikler, men det har vist seg å være en feiltolkning, og normale respirasjonslyder er derfor et bedre uttrykk enn vesikulære respirasjonslyder).

Eksempel på normalbeskrivelse av lungeauskultasjonen

Pulm: Normal respirasjonslyd, ingen fremmedlyder.

Unormale funn (patologi)

Unormale funn relaterer seg til respirasjonslyden (svekket eller kraftig) eller fremmedlyder.

Unormal respirasjonslyd

Legg merke til gapet mellom inspirasjon og ekspirasjon i bronkial blåst, samt endringen i tonehøyde og den "blåsende", tubulære lyden.

• Svekket respirasjonslyd: En "lydløs" kvalitet er ikke normal respirasjonslyd, men betegnes som svekket respirasjonslyd og kan skyldes eksempelvis emfysem eller overvekt.

• Bronkial blåst: Respirasjonen kan også være økt og betegnes da som bronkial blåst. Konsolidert lungevev (ved f.eks. pneumoni eller atelektase kan gjøre at lyden fra større bronkier forplanter seg helt ut til stetoskopet. Lytt over din egen trachea, så vet du hvordan bronkial blåst høres ut! Bronkial blåst er lyder som oppstår i de sentrale luftveiene, og som uforandret går gjennom tett lungevev, til stetoskopet. En vesikulær lyd vil oppstå når lyden modifiseres av friskt lungevev og luftfylte alveoler. Bronkial blåst høres (oftest) i hele inspiriet og hele ekspiriet, men har en pause mellom disse. I motsetning til vesikulær lyd.

OBS: Funn av fremmedlyder er ikke ensbetydende med tap av normal respirasjonslyd.

Fremmedlyder

Husk at pasienter som har ligget i sykeseng lenge ofte samler opp slim i lungene og at du derfor kan høre fremmedlyder (slimlyder). Få pasienten til å hoste ordentlig før du lytter, avhengig av helsetilstand.

• Pipelyder ved auskultasjon. Lyse toner som skyldes trange luftveier. Ofte flere samtidig. Lydene oppstår vanligvis i ekspiriet, fordi lungene og luftveiene blir mindre. Når luftveiene i tillegg er trangere enn normalt, oppstår disse lydene. Lyden er avhengig av en viss hastighet i ekspiriet. Årsaker til at luftveien blir trange er ofte astma eller kronisk bronkitt.

• Knatrelyder ved auskultasjon. Oppstår i inspiriet. Skyldes at luftveier og/eller alveoler åpnes, etter å ha klappet sammen i ekspiriet. Større luftveier åpnes før alveolene, og knatring fra disse høres derfor tidligere i inspiriet. Grunner til knatring er eksempelvis pneumoni, bronkitt eller bronkiektasi.

• Gnidningslyder ved auskultasjon. Når pleurahinnene blir irriterte glir de ikke like godt mot hverandre som til vanlig. Gnidningslyder oppstår. Ofte er denne lyden veldig lokalisert, og pasienter med smerter kan peke ut området. Gniding oppstår ved pleuritt, som ofte er sekundært til lungeembolisme eller pneumoni

Merk: Stridor er en lyd vi hører uten stetoskop. Hvesende, hes og/eller pipende lyd som høres fra pasientens munn ved respirasjon (gjerne under inspirasjon). Skyldes forsnevring av de store luftveiene pga f.eks akutt laryngitt eller blokkering av luftveiene pga fremmedlegeme.

Video: Auskultasjon av lungene

I denne videoen demonstrerer stipendiat Stina Gregersen ved UiO hvordan man gjennomfører auskultasjon ved lungeundersøkelse.