Benmargsceller er hentet ut ved aspirasjon av rød benmarg, f.eks. fra sternum, strøket ut på et objektglass, og farget på samme måte som et blodutstryk. Benmargen inneholder et stort antall ulike celler, som representerer forstadier til alle cellene i blodet da alle disse stammer fra den multipotente hematopoietiske stamcelle. Men vi finner også mange celler fra perifert blod i benmargen. Å diagnostisere hver enkelt celle i preparatet er spesialistarbeid. Det som er viktig for den generelle helsefagsutdannelsen er at en kan skille mellom relativt umodne og mer modne forstadier. Dette er generell cellebiologi. Umodne forstadier har basofilt cytoplasma (mye RNA) som tegn på livlig proteinsyntese, åpen kjernestruktur (mye ekstendert kromatin) og tydelige nukleoli som tegn på en aktiv transkripsjon av DNA. I de mer modne forstadiene blir kjernen mindre og tettere og nukleoli forsvinner. Cytoplasma mister etterhvert sin basofili og får karakter av cytoplasma til den modne cellen. Hele cellen avtar også oftest i størrelse. I de mest modne forstadiene til erytrocytter sparkes kjernen ut av cellen (fosterertrocytter har kjerne).
NØYTROFIL GRANULOCYTTREKKE:
 Myeloblast:
- Lys, finstrukturert kjerne (mye ekstendert kromatin)
- Har nukleoli (oppklaringer i kjernen) og lyseblått cytoplasma uten korn
 Promyelocytt:
- Mye ekstendert kromatin i kjernen, samt nukleoli.
- Cytoplasma er blåfarget med blå-røde (azurofile) korn som er en type lysosomer.
 Myelocytt:
- Kjernern har småklumpet kromatin og ikke nukleoli
- Cytoplasma er lysere og med ulike typer korn (azurofile og "spesifikke" korn)
- De azurofile kornene inneholder myeloperoksidase, sur fosfatase og hydrolytiske enzymer.
- De spesifikke kornene (finnes det mest av) inneholder alkalisk fosfatase og lysozym.
 Metamyelocytt:
- Nyreformet kjerne og blekt cytoplasma med korn.
 Stavkjernet granulocytt:
- I unge nøytrofile granulocytter er kjernens lappedeling ennå ikke tydelig og betegnes derfor som stavkjernede nøytrofile granulocytter.
- Normalt finnes det ca 5% av disse i blodet, men ved visse patologiske tilstander (for eksempel en infeksjon) hvor det er en økt produksjon av av nøytrofile granulocytter, stiger deres prosentvise antall og man snakker da om en venstreforskyvning av det nøytrofile blodbilde.Eller motsatt, ved pernisiøs anemi kan en finne nøytrofile granulocytter med flere segmenter enn normalt (seks eller flere) og da kaller man det en høyreforskyvning av det nøytrofile blodbilde.
 Segmentkjernet granulocytt:
- Normalt opp til 5 segmenter
- Legg også merke til klyngen av trombocytter på venstre side.
ERYTROCYTTREKKEN:
 Proerytroblast
- Finstrukturert lys kjerne med nukleoli.
- Kraftig blåfarget cytoplasma uten korn.
 Basofil erytroblast
- Noe tettere kjernestruktur.
- Blått cytoplasma som mangler korn.
 Polykromatisk erytroblast
- Kraftig klumpet kromatin i kjernen
- Cytoplasma varierer fra gråblått til grårødt.
 Ortokromatisk erytroblast
- "Blekklatt-kjerne"
- Cytoplasma har tilnærmet lik farge som erytrocytter
MEGAKARYOCYTT:
Megakaryocytt:
- Benmargens største celler med polyploid cellekjerne og "brudeslørliknende" cytoplasma hvor trombocyttene avsnøres.
- Merk forstørrelsen 20 mikrometer.
| 
