Patologi

Kalsiumoksalat- og kalsiumfosfatsteiner:

Den hyppigste form for stein i urinveiene (ca 90 %) er kalsiumoksalat- og kalsiumfosfatsteiner. De vokser som regel langsomt og i de fleste tilfeller finner man ingen årsaksforklaring. Steindannelsen skyldes ibland avløpshinder. Hos noen få (færre enn 1 %) foreligger hyperparathyreoidisme med økt S-Ca²⁺. Enkeltetubulidefekter disponerer til steindannelse. Kalsiumsteiner er synlige på rtg. oversikt urinveier.

Trippelfosfatsteiner/infeksjonssteiner:

Trippelfosfatsteiner består av kalsium-, magnesium- og ammoniumfosfat og de utgjør omtrent 5 % av steinene i urinveiene.. Proteus, Klebsiella og Pseudomonas produserer urease som spalter urinstoff til ammoniakk. Dette gir rask alkalisering av urinen som fører til utfelling av kalsium-, magnesium- og ammoniumfosfat. Trippelfosfatsteinene vokser fort og kan bli meget store. De er synlige på rtg. oversikt urinveier.

Urinsyre/ureatsteiner:

Relativt sjelden i Nord-Europa (færre enn 3 %), men finnes hyppigere i Syd-Europa og i enda større grad i utviklingsland. Ofte assosiert med urinsyregikt. Urinsyre felles ut i surt miljø og kan løses opp i alkaliskt. Disse steinene er ikke synlige på rtg. oversikt urinveier.

Cystinsteiner:

Sjelden form (færre enn 1 %). En arvelig enzymdefekt fører til at store mengder cystin skilles ut i urinen. Cystin felles ut i surt miljø og kan løses opp i alkaliskt.  De er synlige på  rtg. oversikt urinveier.