Patologi

98 % av alle tilfellene av prostatacancer er adenocarcinom. Sarkom utgått fra kapselen er uvanlig. De fleste (80 %) tumorene utgår fra de perifere sonene. Behandling for BPH med TUR-P er ingen garanti for at pasienten senere ikke utvikler prostatacancer. Prostacancer er en heterogen cancerform og ofte er det flere foci med adenocarcinom.

Høyt differensierte adenocarcinom avviker lite fra det normale og er ofte vanskelig å skille fra benign prostatahyperplasi (BPH). De første forandringene som kan observeres er at basalmembranen mister en del av sin kontinuitet og kjertlenes struktur blir mindre organisert. Når cellene blir mindre differensiert, kan man se grupper av carcinomceller. Graden av differensiering er korrelert med pasientens prognose og risiko for spredning.

Den histologiske klassifiseringen skjer med Gleasonsystemet, som baserer seg på fem ulike histologiske mønster av tumors kjertelstruktur og infiltrasjon (Grad 1 - 5). Prostatacancer er en heterogen tumor med ulikt utseende i ulike deler av kjertelen. Gleasonscore er summen av det dominerende histologiske mønsteret og det sekundære mønsteret. Dette gir en score fra 2 – 10, hvor 2, 3 og 4 tilsvarer en høyt differensiert tumor. Gleasonscore 5, 6 og eventuelt 7 tilsvarer en middels høyt differensiert tumor og 8, 9 og 10 tilsvarer en lavt differensiert tumor. Lav score er forbundet med en bedre prognose.

Metastasering skjer ofte til skjelett og lymfeknuter. Vanligvis finner man metastasene i ryggraden og i bekkenet. Dette skyldes klaffeløse vener som forbinder veneplexus rundt prostata med veneplexus omkring ryggrad og bekken.