Patologi

De fleste cystitter forårsakes av uropatogene bakterier fra pasientens egen tarm. De koloniserer periuretralt og beveger seg oppover uretra til blæren. Kvinners uretra er kortere og ligger nærmere anus. Bakterier kan derfor lettere komme opp i blæren og forårsake infeksjoner. Dette er med på å forklare hvorfor kvinner oftere rammes av cystitt.

De uropatogene bakteriene tilhører stammer med spesielle virulensfaktorer som gjør at de lettere kan kolonisere urinveiene. De har adhesjonsmolekyler, hovedsakelig fimbier som gjør at de kan feste seg til reseptorer på epitelceller i urinveiene. Reseptorenes struktur varierer mellom ulike individer og kan være med på å forklare hvorfor enkelte lettere får UVI enn andre. Bakteriene har også ofte en kapsel og andre egenskaper som gjør at de kan stå imot vertens immunologiske forsvar. Proteus, Klebsiella og pseudomonas produserer f. eks. urease som forårsaker trippelfosfatsteiner og man får ikke bukt med infeksjonen før steinene er blitt fjernet pga bakterier som er innleiret i selve steinene.

De vanligste bakteriene ved cystitt er E. coli (70 – 80 %), Staphylococcus saprophyticus og Proteus. Ved resdiverende infeksjoner og ved infeksjoner hos pasienter med patologi i urinveiene, er den mikrobielle etiologien mer varierende. Proteus, Klebsiella, Pseudomonas og enterokokker påvises oftere og E. coli utgjør bare ca. 20 – 30 %. Det er også vanlig med mer resistente bakteriestammer.