Testing av synsfelt ad modum Donders: Dette er en grov test som kun tester yttergrensene av synsfeltet. Testen har begrensninger, men er rask og enkel å utføre. Husk at hvert øye skal testes i fire kvadranter.

Pupillerefleks: Er pupillene runde, egale (like store), og er de normalt lysreagerende for direkte og indirekte belysning? "Swinging flashlight test" er nyttig spesielt for å oppdage relativ afferent pupilledefekt (RAPD), som er et tegn på n. opticus affeksjon. Ved å bevege en lykt mellom øynene og se på øyet som belyses, vil man lettere kunne oppdage pupillen som ikke kontraheres normalt ved direkte belysning, som ved en RAPD.

Papille-oftalmoskopi kan ofte gjøres uten å dillatere, selv om mer perifere deler av retina da ikke er synlige. Unge har vanligvis større pupiller enn eldre, og undersøkelsen er da lettere. Det samme gjelder her som ved andre undersøkelser; desto flere normale papiller du har sett, desto lettere er det å oppdage patologi. En ødematøs papille vil være uskarpt avgrenset, venene utvidet, og det kan oppstå blødninger på papillekanten.

Motilitetsundersøkelse med tanke på paretisk strabisme beskrives nærmere under emnet strabisme.

Spesialistundersøkelser:
Goldmann manuell perimetri var tidligere i utstrakt bruk ved nevrooftalmologiske tilstander. Forskjellig objektstørrelse og intensitet mhp. luminans på objekt gjorde at skotomer i synsfeltet kunne kartlegges. Undersøkelsen er imidlertid tidkrevende og er nå stort sett erstattet av automatisk perimetri. Goldmann brukes likevel i noen tilfeller ved førerkortsaker, der man er spesielt interessert i synsfeltets ytre begrensning. I dag er såkalt Esterman binokulær perimetri mest aktuell i førerkortsaker.

Papillefoto er nyttig ikke bare ved glaukom, men også ved annen papillepatologi, for eksempel ved idiopatisk intrakraniell hypertensjon (IIH), som gir papilleødem. Det er lettere å oppdage en eventuell forverring i papillens utseende, når man kan sammenligne med tidligere foto.

OCT (Optical Coherence Tomography) av papillen med høydemåling av ødemet er nyttig ved monitorering av IIH. Undersøkelsen brukes mest i oppfølgingen av glaukompasienter, for å måle tykkelsen av nervefiberlaget.

VEP, Visual Evoked Potensial er aktuelt å be om ved mistanke om opticusnevritt. Nevrofysiologiske avdelinger som utfører testen vil da kunne gi beskjed om det er redusert ledningshastighet i nerven, noe som styrker mistanken om opticusnevritt.

Dråpediagnostikk ved pupilleabnormaliteter: Ved Horners syndrom med ptose og miose kan øyelegen verifisere diagnosen ved hjelp av kokaindråper, som hemmer presynaptisk reopptak av noradrenalin, og derfor normalt forsterker sympaticusvirkning på pupillen. Disse dråpene vil virke svakt eller ikke i det hele tatt på pupillen med Horners syndrom, mens den andre pupillen vil dillateres. Husk at Horners syndrom er lettere å oppdage i rom med nedsatt belysning.

MR caput og eventuelt orbita er aktuelt ved mistanke om intracerebral patologi, eller hvis man ikke finner øyepatologi som forklarer nedsatt visus. Ved opticusnevritt gir MR caput prognostisk informasjon med hensyn på MS-risiko, siden pasienter uten plaques har lavere risiko for å utvikle MS enn dem som har to eller flere. Utredning ved mistanke om MS gjøres i samarbeid med nevrolog.

Ortoptistundersøkelser vil ofte være aktuelle i utredningen av diplopi og samsynsproblemer. Mer om dette i emnet strabisme.