http://www.phys.ufl.edu/~avery/course/3400/vision/retina_schema2.jpg

Retina deles histologisk i 10 lag, men klinisk tenker man ofte på to funksjonelle lag; pigmentepitelcellene ytterst mot chorioidea og nevroretina inn mot corpus vitreum.

Pigmentepitelcellene absorberer lys og er støtteceller ved at de deltar i fornyelsen av fotoreceptorenes ytre segmenter. De er også ansvarlige for at netthinnen ligger på plass, ved aktiv resorpsjon av væske. Bruchs membran skiller disse cellene fra chorioidea, og "tight-junctions" mellom cellene utgjør den ytre del av blod-netthinnebarrieren. En vanlig forkortelse for retinalt pigmentepitel er RPE.

Nevroretina omdanner lys til nerveimpulser og består av: Fotoreceptorer, bipolarceller og ganglieceller. Fotoreceptorene deles i tapper og staver. Tappene gir fargeinformasjon og gir oss skarpsyn. I foveola finnes kun tapper. Stavene gir nattsyn. I tillegg finnes det modulerende nerveceller: Horisontal- og amakrine celler, og gliaceller som kalles Müller-celler.

Blodforsyning til netthinnen kommer fra to kilder. De innerste to tredjedeler forsynes fra a.centralis retinae (fra a.ophthalmica som igjen kommer fra a.carotis interna). Den ytterste tredjedel forsynes fra choriokapillaris via diffusjon over pigmentepitelcellene.

Corpus vitreum, eller glasslegemet, er en klar gelé med høy viskositet. Klinisk signifikant er tilstanden glasslegeme-løsning, der geléen "faller sammen". Dette kan gi rifter i den perifere del av retina, og disponerer for netthinneløsning.

70 år gammel kvinne med AMD. Hun har tidligere fått fotodynamisk terapi flere ganger. Det er nå mer væske subretinalt og multiple harde eksudater er tegn på dette. I tillegg er det en mindre hevelse temporalt for macula.

Fluoresceinbilde av samme pasient. Man får mistanke om en stor, såkalt okkult subretinal membran i macula. Legg også merke til ansamling av fluorescein temporalt for macula, her er det en pigmentepitelavløsning.