Oftalmoskopi er basis i undersøkelsen av retina. Finn en god stilling å oftalmoskopere i. Senk skuldrene, ha samme hodehøyde som pasienten, gå nær nok og unngå å holde pusten.. Hold gjerne en pekefinger på innstillingshjulet slik at du kan stille på linsene til det blir skarpt. Gjerne også en hånd på pasientens skulder for å kontrollere avstanden mellom dere. Tenk på at du ser på et punkt langt unna for i størst mulig grad å unngå egen nærakkomodasjon. Dette kan eventuelt "utlignes" med mer minusstyrke i oftalmoskopet.
Venn deg til å kunne oftalmoskopere også på udilaterte pupiller, det skal da være mulig å se papillen og sentral fundus/retina, hvis ikke pupillen er for liten.

Ved funn av retinale embolier kan det være indisert å henvise pasienten til utredning med ultralyd av halskar og en generell hjertemedisinsk undersøkelse for å forsøke å finne embolikilde.

Spesialistundersøkelser:
Øyeleger oftalmoskoperer som regel i spaltelampe eller med såkalt indirekte oftalmoskop. Begge disse gir binokulært innsyn og det blir derfor lettere å vurdere f.eks. ødem enn ved monokulært innsyn slik studenter får ved direkte oftalmoskopi.

Fundusfotografier brukes mye, både for generell dokumentasjon av patologi og i screening-programmer ved diabetes.

I økende grad benyttes OCT, eller Ocular Coherence Tomography. OCT viser detaljert strukturene i retina og grad av evt. ødem, og er bl.a. et nyttig verktøy for å se om ødemet går tilbake ved AMD-behandling. Se også video under.

Fluoresceinangiografi er fortsatt viktig for å se etter vaskulær patologi i retina og choroidea. Pasienten får fluoresceinet i en vene i armen før fotografering med funduskamera. Først vil arteriene fylles med kontrast, deretter venene. Den venøse fylningen ses først i kanten, deretter fylles hele. I okluderte kar sees ingen kontrastfylning. Ved skade i karveggen vil det lekke, og man ser økende mengde kontrast utenfor blodåren. Dersom det foreligger en pigmentepitelavløsning, ser man en gradvis fylning av denne, en såkalt "pooling". Atrofi gjør at choroidalfylningen lyser gjennom; dette kalles vindusdefekt. Fluoresceinangiografi brukes mest ved diabetes retinopati og AMD, men også i utredning av annen retinal og choroidal patologi. Kar i iris kan også undersøkes med fluorescein.

Elektrofysiologiske undersøkelser er viktige i utredningen av arvelige netthinnesydommer, eller ved synsnedsettelse av uklar årsak. Prinsippet ved ERG (elektroretinografi) er å måle aktiviteten i forskjellige celler i netthinnen.
Ved VEP (visual evoked potensials) måles latenstider, og et forsinket synsbarkpotensial ses typisk ved opticusneuritt.