 |
Fire rette og to skrå muskler bestemmer øyets bevegelser:
M. obliquus superior, innervert av n. trochlearis (IV): Har utspring utenfor den felles senering til de rette øyemusklene og levator. Fra utspringet går muskelen gjennom trochlea og festet er under m. rectus superior og litt forbi denne, se figur. Muskelen roterer øyet innover. Siden festet er bak ekvator, vil muskelen også virke som en depressor, dvs. dreie øyet nedover. Dette gjelder når øyet står i addusert stilling, siden synsaksen da er tilnærmet parallell med muskelens trekkretning.
En parese av muskelen vil gjøre at øyet ikke kan se nedover i addusert stilling. Sagt på en annen måte: Affisert øye kan ikke dreies innover og nedover. Symptomene er vertikal diplopi, mest uttalt ved blikkretning nedover. Pasienten vil ofte kompensere ved å dreie hodet i den retning muskelen skulle ha virket. Ved en høyresidig trochlearisparese vil pasienten for å oppnå parallelle synsakser dreie hodet mot venstre skulder. Dreies hodet motsatt, vil diplopi forverres, og avstand mellom dobbeltbildene vil øke (Bielschowsky’s test). Vanligste årsak til isolert trochlearisparese er traumer, siden nerven har et langt og utsatt forløp.
M. rectus lateralis, innervert av n. abducens (VI): Har som de andre rette øyemuskler utspring i felles senering omkring n. opticus. Muskelen abduserer øyet. Abducensparese er den hyppigste øyemuskelparese, og årsaken er som regel lokal ischemi hos pasienter med karsykdom, for eksempel diabetes. Paresen vil da kunne gå tilbake i løpet av noen uker eller måneder. Andre årsaker til parese er tumor, traume og forhøyet intracerebralt trykk. Symptomet er horisontal diplopi, og man vil ved undersøkelse finne nedsatt abduksjon på aktuelle øye.
M. obliquus inferior, innervert av n. oculomotorius (III): Har utspring medialt fortil i orbitagulvet. Den har felles trekkretning med m. obliquus superior, og siden festet er bak ekvator, vil den dreie øyet oppover når øyet står i addusert stilling.
M. rectus superior + inferior og m. rectus medialis, innervert av n. oculomotorius (III): Har utspring i felles senering omkring n. opticus.
Oculomotoriusparese kan skyldes kompresjon utenfra, eller lokal ischemi som ved diabetes. Ved kompresjon utenfra som ved aneurisme eller annen romoppfyllende prosess, vil de parasympatiske pupillefibre som er lokalisert overfladisk i nerven være utsatt, og pupillen kan reagere dårligere på lys. Dersom det foreligger pupilleaffeksjon, kan det altså være et tegn på tumor eller kompresjon av nerven. Smerter eller rask progresjon av tilstanden er et dårlig prognostisk tegn.
Siden øvre grener av oculomotorius også innerverer m. levator palpebrae, kan tilstanden ledsages av varierende grader av ptose.
Paresen kan være partiell; da vil bare noen av de innerverte muskler være affisert. Ved en total oculomotoriusparese står øyet deviert ned- og utover.