Uvea utgjøres av iris, chorioidea og corpus ciliare.

Iris styrer mengden lys som kommer inn i øyet ved m. sphincter pupillae (gir miose) og m. dilatator pupillae (gir mydriasis). Ved akkomodasjon ses også en lett miose. Iris skiller i tillegg øyet i to deler, fremre og bakre segment. Inflammasjon i iris kan gi bakre synekier, der iris fester seg til linsen. Dette kalles klinisk oftest iridocyclitt, selv om det er vanskelig å vurdere i hvor stor grad corpus ciliare er affisert. En pars planitt, eller intermediær uveitt, affiserer pars plana og fremre del av retina.

Chorioidea ligger mellom sklera og retina og ernærer den ytterste tredjedel av retina via diffusjon gjennom pigmentepitelet. Choriokapillaris er det indre laget mot retina med fenestrerte kapillærer. I chorioidea forekommer både metastaser og primærtumorer. Den hyppigste primærtumor er malignt melanom. Ca. 85% av disse er lokalisert i chorioidea, resterende i corpus ciliare og iris. Inflammasjon i chorioidea kalles bakre uveitt og vil oftest gi forandringer i retina og evt. corpus vitreum.

Corpus ciliare er viktig for akkomodasjon og sekresjon av kammervann. Ved akkomodasjon kontraheres m. ciliaris. Dette slakker zonulatrådene og linsen blir mer konveks. Kammervann er nødvendig for ernæring av cornea og linse. I tillegg er forholdet mellom produksjon og avløp av kammervann bestemmende for intraokulært trykk. Corpus ciliare har to deler: Pars plicata og pars plana. Pars plana ligger 3,5 mm bak limbus, relativt avaskulær og viktig fordi dette er "inngangsporten" til intraokulære inngrep og injeksjoner.

Chorioidalt malignt melanom før behandling.

Samme pasient etter behandling.