Lateral ligamentskade

Inndeling:

Skader av laterale ligamentkompleks klassifiseres etter hvor stor instabiliteten er:

(1)

Grader av instabilitet. Skader av laterale ligamentkompleks klassifiseres etter hvor stor instabiliteten er: Grad I (øverst til venstre): distorsjon, partielle rupturer uten instabilitet. Grad II (øverst til høyre): Posterolateral rotasjonsinstabilitet, dvs. subluksasjon av radiushodet ved supinasjon, aksial kompresjon og valgusstress. Grad III: Luksert albue. Ved grad IIIa (nederst til venstre) hviler humerus på processus coronoideus, mens hele albuen er luksert ved grad IIIb (nederst til høyre). (1)

Etiologi:

Partielle rupturer av det laterale ligamentkomplekset skjer etter mindre traumer som for eksempel hyperekstensjon. Lateral instabilitet kan også komme ved albueluksasjon eller etter for stor løsning av det laterale ligamentkompleks etter operativ behandling for en fraktur. (1)

Symptomer/funn:

Grad I- og II-skader gir ømhet og hevelse, eventuelt hematom over laterale epikondyl. (1)

Undersøkelser:

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av albue

• Anamnese: Mindre traumer, albueluksasjon eller operativ behandling i albue.
• Inspeksjon: Hematom, hevelse.
• Palpasjon: Ømhet.
  (1)

Røntgen:

• Frontbilde.
• Sidebilde.

Røntgen tas for å utelukke fraktur og luksasjon av radiushodet. (1) Ofte må et vanlig bilde suppleres med MR eventuelt MR artrografi. (2)

Behandling:

Grad I- og II-skader skal ikke immobiliseres, men behandles med aktive bevegelser innen smertegrensen, styrketrening og beskyttes mot nye skader. Dette skal gjøres til pasienten ikke lenger har smerter ved bruk av albueleddet. (1) For behandling av grad III-skader, se webleksjon om albueluksasjoner.

Komplikasjoner:

Det oppstår smerter og funksjonsnedsettelse hvis ligamentet ikke tilheles før det utsettes for belastning som gir smerte. (1)

Litteraturliste

• (1) Bahr R, Mæhlum S. Idrettsskader. 2. utg. Oslo: Gazette as; 2003.
• (2) Engebretsen L. Personlig meddelelse, juli 2005.