Kroniske plager etter ankeldistorsjoner

Plagene etter ankeldistorsjoner kan skyldes mekanisk og/eller funksjonell instabilitet (1).

Forekomst:

Kildene varier noe, men alt fra 10% til 20 og 40 % får vedvarende problemer etter en akutt ankelskade (1, 2).

Symptomer:

Kombinasjon av smerter, låsninger, instabilitetsfølelse og reelle residiverende overtråkkinger (2).

Funn:

Hevelse, lokal ømhet og klinisk instabilitet (2).

Radiologiske undersøkelser:

Røntgen og eventuelt MR (2).

Mekanisk instabilitet: (1, 2)

• Ett eller flere av ligamentene er forlenget på grunn av tidligere rupturer.
• Oftest instabilitet i LCF og LFTA.
• Fremre skuffetest og talar tilt-test er ofte positive ved tibiotalar instabilitet, eventuelt kan instabiliteten verifiseres med stress røntgen. Men anamnese og klinisk undersøkelse er det viktigste diagnostiske verktøyet.
• Subtalar instabilitet utgjør ca. 10% av pasienter med ankelinstabilitet:

1. Har subtalar irritasjon og smerte.
2. Eventuelt positivt subtalart stressrøntgen.

• Behandling:

1. Konservativ behandling: Bevegelsestrening, styrketrening og balansetrening i minimum 3 måneder. Tape eller ortose i risikosituasjoner.
2. Stabiliserende kirurgi ved vedvarende symptomer.

Funksjonell instabilitet: (1, 2)

• Er en følelse av ustøhet på grunn av redusert sansemotorisk funksjon.
• Komplekse årsaker som redusert eversjonskraft, redusert propriosepsjon og koordinasjon og subtalar instabilitet. Andre faktorer kan være fotdeformiteter, neurologisk sykdom og tarsal koalisjon.
• Sansemotorisk funksjon kan vurderes gjennom balansetester.
• Behandling settes inn mot utløsende faktorer.

Andre årsaker til kroniske plager: (1, 2)

• Syndesmoseruptur

Posttraumatisk vedvarende smerter lateralt og spesielt ved utadrotasjon av fot kan skyldes oversett syndesmoseruptur. Ta MR eller CT. Operativ behandling.

• Osteochondrale skader, osteochondritt

Bruskskader er relativt vanlig etter kraftige ankeldistorsjoner, se egen webleksjon.

• Pseudomenisk, impingementvev medialt eller lateralt

Er oftest rester etter lig. deltoideum eller en følge av partielle eller totale skader av interossøse ligamenter i syndesmosen. Disse er slått inn i leddet og gir smerter. Påvises vanskelig med MR, men sees greit ved artroskopi.

• Synovitt

Årsaker til synovitt kan blant annet være hemartros eller instabilitet. Dette kan gi fortykket leddkapsel, som igjen kan gi impingement anterolateralt i ankelleddet. Smertene oppstår ved belastning både lateralt, medialt, fortil og baktil. Diagnostikk ved MR eller artroskopi. Konservativ behandling.

• Sinus tarsi-syndrom

Smertetilstander lateralt i sinus tarsi. Kan komme etter tidligere ankelskade som involverer subtalare ligamenter eller etter belastningsskade ved økt subtalar pronasjon. Diagnosen stilles ved injeksjon av lokalanestesi i sinus tarsi, foran laterale malleol, som vil gi bedring av distinkt palpatorisk smerte. Behandles med innleggssåle mot økt pronasjonstendens, eventuelt kortison-injeksjon.

Sinus tarsisyndrom. Kortisoninjeksjon settes fra lateralsiden inn i sinus tarsi, en fingerbredd foran og en fingerbredd under spissen av laterale malleol. Sprøytespissen rettes i retning mot spissen av mediale malleol (1).

• Frie legemer

Kan gi smerter og låsninger. De frie legemene er som regel ikke røntgentette og påvises ved artroskopi eller MR- artrografi.

(3)

Referanser:

(1) Bahr R. Smerter i ankelregionen. I: Bahr, Mæhlum (red). Idrettsskader. Oslo, Gazette 2002, s. 380-390.

(2) Metodebok i ortopedi. Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus 2001.

(3) Karlsson J. Ankelskader. I: Ekstrand J, Engebretsen L, Karlsson J (red). Fotballmedisin. Oslo, Norges Fotballforbund, s. 329-348.