Bruskskader i ankelen

Inndeling:

Bruskskadene kan ved hjelp av CT- og MR-undersøkelser inndeles på følgende måte (1):

Osteochondral skade (1).

Forekomst:

Det er vanlig med bruskskader etter ankeldistorsjoner, oftest i mediale talus ved supinasjonstraumer (1, 2).

Etiologi:

Oppstår ofte etter ankeldistorsjoner som skyldes hopp eller løp med stor hastighet. En traumatisk osteochondral skade kan være årsak til osteochondritis dissecans (OCD), men det kan også oppstå uten kjent traume (1).

Skademekanisme:

Ved inversjonstraumer er talus skjevstilt i ankelgaffelen, slik at talus’ øvre mediale hjørner påføres kompresjonsskader. Tilsvarende skader kan oppstå på tibia og fibulas leddflater mot talus. Kan variere fra kompresjon av ben til at en benbit løsner og det foreligger et fritt legeme i ankelleddet (1).

Symptomer/Funn:

Smerter som vedvarer eller oppstår etter en stund etter en primær ankeldistorsjon. Stivhet og låsninger kan forekomme (1).

Undersøkelser: (1, 2)

Anamnese:

• Tidligere ankeltraume.

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av ankel/fot

• Det er lite å finne på den kliniske undersøkelsen.

Tilleggsundersøkelser:

• Vanlig røntgen.
• MR artrografi.
• CT.
• Scintegrafi.
• Artroskopi.

Behandling: (1)

• Frakturer uten løsning (Grad I og II) kan behandles med avlastning.
• Frakturer med løsning (Grad III og IV) opereres med fjerning av eller fiksering av det løse fragmentet.

Prognose: (1)

• Ung alder og liten skade gir god prognose.
• Selv ved grad III- og IV-skader kan 70-90 % oppnå normal ankelfunksjon.

Referanser:

(1): Bahr R. Smerter i ankelregionen I: Bahr, Mæhlum (red). Idrettsskader. Oslo, Gazette 2002, s. 380-390.

(2): Engebretsen L. Personlig meddelelse. Aug 2005.