Luksasjon av kneleddet

Kneluksasjon. Pasienten måtte amputere beinet (3).

Kneluksasjon er definert som skade på minst tre av kneets fire hovedligamenter: Mediale og laterale sideligament, samt fremre og bakre korsbånd (1, 2).

Forekomst:

Kneluksasjon er en sjelden skade, men fordi kar- og nerveskader ofte hører med er den desto viktigere å oppdage (1, 2).

Etiologi:

Trafikkulykker og idrett. I idrett ser man denne skaden ved alvorlige fall i hopp- og utforbakken, men kan også forekomme i fotball og håndball (1, 2).

Symptomer/Funn: (1, 2)

• Sterke smerter og stor hevelse.
• Ofte kombinert med andre skader.

Ledsagende skader: (1, 2)

• Skade av n. fibularis hos 30%.
• 10% har karskade. Dersom karet er røket i knehøyde, har man kun få timer på seg før sirkulasjonen må gjenopprettes. Dersom det går mer enn 8 timer, er amputasjonsraten på 80%.
• Frakturer.
• Ostechondrale skader.
• Ruptur av ekstensorapparatet.
• Patellaluksasjon.

Undersøkelser: (1, 2, 3)

Anamnese:

• Adekvat traume i idrett eller trafikulykke.

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av kne

• Inspeksjon:Hemartros.
• Bevegelighet: Redusert bevegelighet i begge retninger.
• Spesielle tester: Kneet er instabilt i minst tre retninger. Man er ikke i tvil om at det er en stor skade.

1. Positiv Lachman test.
2. Positiv bakre skuffetest og sag-test.
3. Positiv varus- og eller valgusstress med 30° fleksjon i kne, og ved ekstendert kne hvis fremre og bakre korsbånd er røket.

Røntgen: Kneluksasjon. Minst tre av kneets fire viktigste stabilisatorer er røket (2).

• Palpasjon:

1. Puls i a. tibialis posterior og a. dorsalis pedis.
2. Patellarsenen.
3. Bicepsapparatet.
4. Patellas stabilitet.
5. Laterale sideligament.

• Nevrologi: Sjekk funksjonen til n. fibularis og n. tibialis.

Radiologi:

• Røntgen for å utelukke fraktur.
• MR.

Nevrologiske og kardiagnostiske tester.

Behandling: (1, 2)

• Øyeblikkelig hjelp.
• Reponering på skadestedet kan av og til være vanskelig. Trekk da forsiktig i ekstremitetens lengderetning, og reponer samtidig tibia på femur.
• Under transport til sykehus skal kneet stabiliseres med ortose eller gipslaske.
• Hvis det er en karskade vil pasienten bli operert for dette umiddelbart, mens ligamentskadene vil opereres noen uker senere.
• Dersom det ikke foreligger karskade, vil korsbåndene bli rekonstruert og sidebåndene reparert etter ca. 1 uke.
• Målet er å oppnå et øvelsesstabilt kne slik at det ikke stivner til.

Rehabilitering: (1, 2)

Dette er en langvarig og tidkrevende skade. Alle har en ortose med 0-90° i 8 uker med maksimalt 20 kg belastning (kontaktbelastning). Pasientene trenger ofte mobilisering av kneleddet i tillegg til vanlig styrketrening og sansemotorisk trening.

Komplikasjoner: (1, 2)

• Som for ACL-skader.
• Vær oppmerksom på ledsagende skader som nevnt ovenfor.
• Muskellosjesyndrom.

Prognose: (1, 2)

• Dette er en så alvorlig skade at kun noen få kommer tilbake til idrett på høyt nivå.
• I materiale fra Ullevål Universitetssykehus (UUS) på vel 100 kneluksasjoner er imidlertid > 90% tilbake i arbeid eller studier 1 år etter operasjonen.

Referanser:

(1) Metodebok i ortopedi. Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus 2001.

(2) Engebretsen L, Bahr R. Akutte kneskader. I: Bahr, Mæhlum (red). Idrettsskader. Oslo, Gazette 2002, s. 301-317.

(3) Engebretsen L. Personlig meddelelse. Aug 2005.