Morfologi

De histologiske sonene i brusk. Figur fra Histologi (Geneser).

Kondrocyttene utgjør 5% av bruskvevet. De produserer intercellulærsubstansen som utgjør de resterende 95%. Intercellulærsubstansen består av kollagenfibre innleiret i en bruskgrunnsubstans.

Kondrocytter

Bruskens celler kalles kondrocytter og ligger isolert i små hulrom i intercellulærsubstansen. Kondrocyttene produserer den organiske delen av intercellulærsubstansen, det vil si kollagenfibre og proteoglykaner. De fleste kondrocyttene ligger ned mot det subkondrale benet, og cellene er her også mest metabolsk aktive.

Leddbrusken viser histologisk gradvis variasjon i struktur fra overflaten mot dybden. Ved overflaten er kondrocyttene små og avflatede parallelt med overflaten, mens de lenger ned er større og mer avrundede. Dypest i brusken er kondrocyttene ordnet i søyler orientert vinkelrett på bruskens overflate.

Intercellulærsubstans

Figur fra Histologi (Geneser).

Intercellulærsubstansen gir brusken dens karakteristiske egenskaper, og består av fibre innleiret i en grunnsubstans. Fibrene danner grunnlaget for den mekaniske støttefunksjonen, mens grunnsubstansen på grunn av sin konsistens og vanninnhold er transportmedium mellom blod og vevsceller, dels kan den fjære og yte motstand mot sammenpressing. I frisk tilstand inneholder intercellulærsubstansen ca 75% vann i form av en fast gel.

Kollagen utgjør over 40% av tørrvekten i intercellulærsubstansen. Kollagenet er helt overveiende av type-II-kollagen, som er karakteristisk for brusk og kun forekommer ganske få andre steder. Molekylene er samlet i fibre som bidrar til holdfastheten i brusken. Fibertettheten er størst mot overflaten av brusken, og i dypet går en del fibre ned i benvevet og forankrer på den måten brusken. De kollagene fibrene er i de dype lagene av leddbrusken orientert vinkelrett på bruskens overflate, men bøyer av mot leddbruskens overflate, som de etter hvert går parallelt med.

Alle rom og spalter mellom fibre og celler fylles av grunnsubstans. Grunnsubstansen inneholder vann, salter og andre lavmolekylære substanser samt adhesive glykoproteiner og små mengder protein. Hovedbestanddelen er proteoglykaner som består av mange forskjellige typer polysakkaridkjeder (glykosaminoglykaner). Kjeder av glykosaminoglykanene kondroitinsulfat og keratansulfat er bundet til et kjerneprotein, hvor hvert kjerneprotein med tilknyttede glykosaminoglykankjeder danner proteoglykanet. Proteoglykanene danner deretter såkalte proteoglykanaggregater, der proteoglykanmolekylene via den ene enden av kjerneproteinet bindes til et langt filament av glykosaminet hyaluronan. Proteoglykanene er store polyvalente anioner på grunn av karboksyl- og sulfatgrupper i de repeterende disakkaridenhetene. De negative ladningene binder kationer og dessuten store mengder vann. Grunnsubstansen er i frisk tilstand sterkt viskøs på grunn av innhold av glykosaminoglykaner.