Humerusskaft fraktur

Inndeling:

Humerusskaft frakturer inndeles i tverrfraktur, spiralfraktur og komminuttfraktur (1).

Klassifisering etter AO:

(2)

Forekomst:

Fraktur i humerusskaftet utgjør omtrent 1 % av alle brudd. (3) Skaden forekommer i alle aldre. Hos eldre er slike frakturer langt sjeldnere enn proksimale frakturer, og hos barn er skaftfrakturer svært sjeldne. Tverrfrakturer er hyppigst, spiral- og skråfrakturer følger deretter. (4)

Etiologi:

Humerusskaft frakturer forekommer etter lavenergitraumer hos eldre og i forbindelse med høyenergiskader, som ofte fører til mer komminutte frakturer. (3,4) Denne type fraktur kan også oppstå ved kastbevegelse, særlig i forbindelse med stressfrakturer. (5,6) Skademekanismen er fall på strak arm eller direkte slag mot armen. (1) Frakturen er som oftest lokalisert i midtre tredjedel av diafysen. (4) Nivået frakturen skjer i avgjør type feilstilling, fordi frakturen dislokeres av de musklene som festes til fragmentet.

Symptomer/funn:

Hevelse, smerte og krepitasjon, samt feilstilling og instabilitet. (1) Dropphånd sees ved parese av n. radialis. (5) Affisert sirkulasjon ved skade av a. brachialis. (1)

Undersøkelser:

Undersøkelse av nervefunksjonen i underarm og hånd gjøres for å kartlegge en eventuell affeksjon av n. radialis. Nerven regenererer med ca. 1 mm per døgn, slik at det tar ca. 2-3 måneder før man kan se tegn til regenerasjon i nervens forsyningsområde dersom funksjonen er helt ute. (5,6) Nevrografi er indisert hvis det ikke tilkommer spontan bedring i nervefunksjonen innen 4-6 uker. (3) Nerveskade kan også tilkomme under manipulering av frakturen, og risikoen for total avrivning er større. Operativ behandling er da nødvendig. Sirkulasjon undersøkes for å vurdere skade av a. brachialis. (1)

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av skulder
Undersøkelse av albue

• Anamnese: Fall på strak arm eller direkte slag mot armen.
• Inspeksjon: Hevelse, feilstilling.
• Palpasjon: Feilstilling, ømhet, krepitasjon, instabilitet, distal puls (a. radialis).
• Bevegelighet: Falsk bevegelighet.
• Nevrologi: Distal sensibilitet og motorikk.
  (1,4)

Røntgen i to plan, frontalt og aksialt. (9)

Røntgen:

• Røntgenundersøkelse av overarmen i to plan. (1)

Humerusskaftfraktur. (9)

Behandling:

Konservativ behandling:

De aller fleste skaftfrakturer trenger ingen eksakt reposisjon. (4) Frakturer med akseknekk under 30˚ skal behandles konservativt med gips uten reposisjon. Ved større aksefeil enn 30˚ forsøkes ublodig reposisjon først. (1)

I den akutte fasen anvendes oftest en U-laske som midlertidig mobilisering i 1-3 uker til hevelsen har avtatt. Deretter pålegges en overarmsortose. Pasienten må instrueres nøye i leddmobiliserende øvelser, helst i samarbeid med fysioterapeut i ortosetiden, slik at leddkontrakturer og unødig hevelse og stivhet i hånd og fingre unngås. Ortosen skal sitte på hele døgnet så lenge bruddet er ustabilt og smertefullt, og kan tas av for daglig hygiene etter ca. 4-8 uker. (3)

Kontroll:

Kontroll gjennomføres etter 2 og 4 uker, deretter hver 4. uke. (1,3) Behandler kontrollerer bruddstilling, legger om til overarmsortose og gir informasjon om mobiliseringsøvelser uten belastning på 2 ukers kontrollen. På 4 ukers kontrollen sjekkes ortosen, samt at det gis instruksjon om immobiliseringsøvelser, eventuelt gis henvisning til fysioterapi. (1)

Operativ behandling:

Aktuelle indikasjoner:

• Åpne frakturer eller truende hudperforasjon.
• Fraktur som ledd i et multitraume
• Skuddskader.
• Frakturer med store hudavskrapninger eller brannsår som ikke tolererer en gips eller ortose.
• Infiserte frakturer eller infiserte pseudatroser. (7)
• Akseknekk over 30˚ som ikke lar seg reponere ublodig.
• Radialisparese etter reponering.
• Bilaterale frakturer. (1)
• Fraktur som ledd i et multitraume. (6)

Relative indikasjoner:

• Åpne frakturer med forsinket tilhelning.
• Frakturer med skade av a. brachialis.
• Frakturer med kompartmentsyndrom.
• Replantasjon.
• Komminutte frakturer. (7)
• Pseudartrose. (1)

Den operative behandlingen omfatter margnagling, platefiksasjon eller ekstern fiksasjon. (1) Mange ortopeder mener plateosteosyntese er gullstandard på humerusskaftet. Studier viser at det er noe høyere frekvens av pseudartroser, komplikasjoner og reoperasjoner ved margnagling sammenliknet med plater. Man benytter 4.5 mm DC plate (tibiaplate) eller LCP plate. LCP plate er velegnet i osteoporotisk ben. Moderne sperrenagler gir god stabilitet. Tidligere tiders margnagler uten muligheter for statisk sperring skal ikke benyttes. Ekstern fiksasjon er sjelden indisert ved akutte humerusfrakturer, unntaksvis ved bløtdelsforhold som umuliggjør intern fiksasjon. (3)

Skulder og albueledd kan beveges aktivt fra første postoperative dag. (7) Tilhelningstiden hos voksne er som oftest 10-12 uker, noe lengre ved høyenergetiske skader. (4) Kontroll tas etter 6 og 12 uker med røntgenundersøkelse. (2) Ved skaftfrakturer kan osteosyntesematerialet fjernes etter ca. 3 måneder. (7)

Komplikasjoner:

• Skade av n. radialis med dropphånd sees hos 6-17 % av pasientene med skaftbrudd i humerus. (3) De forekommer oftest ved frakturer med større bløtdelsskader eller som følge av ekstrem operativ blottlegging. (4)

Dropphånd. (9)

• Pseudartroser sees ved frakturer med store bløtdelsskader, og er sjeldne. (1)
• Skade av a. brachialis oppstår av og til i forbindelse med kompliserte frakturer, og behandles med arteriekonstruksjon og osteosyntese. (4)

Litteraturliste:

• (1) Lønne G, Nerhus K. Metodebok i skadebehandling. 3. utg. Hamar: Legeforlaget AS; 2001.
• (2) Retningslinjer og behandlingsrutiner. 5. utg. Oslo: Aker Universitetssykehus; 2002.
• (3) Sudmann Einar. Kompendium i frakturbehandling. 7. utg. Bergen: Universitetet i Bergen; 2005.
• (4) Alho A, Benum P, Langeland N. Skadekirurgi. 1.utg. Oslo: Universitetsforlaget; 1990.
• (5) Lindgren U, Svensson O. Ortopedi. 2. utg. Stockholm: Liber AB; 2001.
• (6) Engebretsen L. Personlig meddelelse, juli 2005.
• (7) Madsen JE, Flugsrud G. Avansert bruddbehandling. 1. utg. Hamar: Legeforlaget AS; 2005.
• (8) Oslo kommunale legevakt 2005, behandling urført av gipsteknikere.
• (9) Strømsøe Knut. Bevegelsesapparatet undervisnings-cd. 8. utgave. Oslo: Aker Universitetssykehus; 2005.