Ernæring

Ernæringsstatus / proteinstatus

Økning av betennelsesmediatorer som TNF og IL-1 medfører økt nedbrytning av muskelceller og kroppsproteiner, mens fettvev stort sett ikke påvirkes. Ved sykdomsaktivitet taper pasienten proteinmasse, og i uttalte tilfeller fettmasse. For å hindre vekttap er det viktig at pasienten øker energiinntaket (31).

Jernstatus

Anemi opptrer ofte ved kroniske sykdommer, inkl revmatoid artritt. S-Fe er lav, mens man kan se både høye og lave verdier av TIBC og s-ferritin. Forhøyet ferritin kan forklares ved at ferritin er et akuttfase-protein som øker ved betennelse. Hvis det ikke foreligger en direkte jernmangel vil hemoglobin i blodet øke igjen når sykdomsaktiviteten avtar. Lav hemoglobin kan ikke økes ved å ta jerntilskudd, så lenge sykdomsaktiviteten er høy, forutsatt at det ikke foreligger en jernmangel. Mange revmatologer vil fraråde pasientene å bruke jerntilskudd, da noen undersøkelser har indikert at pasientene da kan få økt sykdomsaktivitet (31).

Vitaminstatus

Det har vært rapportert lave serumverdier av vitamin B6, B12 og folat hos pasienter med revmatoid artritt. Lav folatstatus er en av flere mulige årsaker til forhøyet homocystein i blodet, som utgjør en risikofaktor for utvikling av atherosklerose. Behandling med metotreksat medfører dessuten redusert folat og økt homocystein. Derfor kan tilskudd av folat være aktuelt (31).

Osteoporose, vitamin D og kalsium

Pasienter med revmatoid artritt har økt risiko for utvikling av osteoporose. Lav vekt og bruk av kortison er to betydelige risikofaktorer. Imidlertid vil også sykdommen i seg selv innebære økt risiko for osteoporose, trolig mediert via inflammasjon, økte cytokinnivåer og osteoklastaktivering. Ved steroidbehandling er bentapet størst det første året. For å begrense bentapet kan det være hensiktsmessig å gi samtidig tilskudd av kalsium og vitamin D. Ved uttalt osteoporose behandles pasienten med bisfosfonater med tillegg av vitamin D og kalsium. I tillegg er fysisk aktivitet viktig både for å forebygge og behandle osteoporose (31).

Vitamin D er nødvendig for at kalsium skal tas opp fra tarmen og for at kroppen skal være i kalsiumbalanse. Spesielt er inntaket av vitamin D viktig hvis pasienten er mye innendørs samt i vinterhalvåret. Gode kilder for vitamin D er halvfet og fet fisk, margarin og tran. Dersom pasienten spiser lite fet fisk bør hun/han bruke tran (31).

Antioksidanter

Målinger har vist lave nivåer av antioksidanter i blodet hos pasienter med revmatoid artritt. Det har blitt hevdet at økt inntak av antioksidanter kan minke de kumulative vevsskadene som skjer i forbindelse med en betennelsesaktig revmatisk sykdom. De viktigste antioksidantene er vitamin E, beta-karoten, vitamin A, vitamin C, sink og selen. Gjennom å spise rikelig med grønnsaker og frukt, kornprodukter og fet fisk får man dekket behovet av disse næringsstoffene.

Fettsyrer

Omega-3-fettsyrer vil kunne gi redusert produksjon av eikosanoider og prostaglandiner. I mange vestlige I-land er kostholdet kjennetegnet av et høyt forhold mellom omega-6- og omega-3 fettsyrer. Det har vært hevdet at forholdet mellom omega-6-fettsyrer og omega-3-fettsyrer neppe bør være høyere enn ca. 2 til 1 hvis man skal kunne oppnå hemming av prostaglandinsyntesen. Økt inntak av omega-3-fettsyrer kan oppnås ved inntak av rapsolje, linfrø, hampfrø, valnøtter, tran, fet fisk, fiskeoljetilskudd, og omega-3-tilskudd (32).

Det mest karakteristiske for middelhavsdietten er høyt innhold av olivenolje. Olivenolje som består av den umettede fettsyren oljesyre kan virke dempende på betennelsesprosessen. Studier har vist at middelhavsdiett kan redusere den inflammatoriske aktiviteten og øke fysisk funksjon og vitalitet (33).

Dietterapi

Enkelte pasienter har nytte av dietterapi. Aktuelle diettformer er eliminasjonsdiett hvor man fjerner melk/meieriprodukter og/eller gluten fra dietten. Andre opplever bedring ved å utelate kjøtt og fisk. Det har blitt spekulert mye i hvorfor enkelte pasienter med revmatoid artritt opplever klinisk bedring ved å endre diett. Allergi eller antistoff-mediert reaksjon mot enkelte matvarer er foreslått, men ser ut til å spille en rolle hos kun et fåtall av pasientene (34).

Faste

Det er vist at faste etterfulgt av et laktovegetarisk kosthold gir symptombedring og reduksjon av inflammasjon ved revmatoid artritt. Imidlertid synes størrelsen på gruppenivå å være beskjeden (35, 36). Dessuten øker sykdomsaktiviteten ved avbrutt faste, slik at effekten har liten praktisk betydning. Effekten skyldes trolig økt kortisonproduksjon om natten hos fastende (31).

Kosttilskudd

For å dekke behovet for vitaminer og mineraler må det daglige kaloriinntaket være ca 1700-1800 kcal ved et ”vanlig og godt” kosthold. Mange spiser mindre og spesielt eldre kvinner kan ha et lavere energiinntak. Dessuten er behovet for enkelte næringsstoffer, som vitamin B6, B12, C, E og D økt ved revmatoid artritt. Ekstra inntak av næringsstoffer gjennom et multivitamin- og mineralprodukt kan derfor anbefales til pasienter som spiser lite. Hvis man spiser ca. 2000 kcal per dag og har et normalt godt kosthold med grønnsaker, frukt (5 om dagen), melkeprodukter, fisk og magert kjøtt finnes det ikke holdepunkter for at man må ta kosttilskudd (31).