Behandling av revmatoid artritt

Det er ikke mulig å forebygge angrep av revmatoid artritt da man ikke kjenner årsaken. Imidlertid pågår det forskning for å klargjøre om tidlig behandling av uspesifiserte artritter kan forebygge utvikling av erosiv polyartritt eller revmatoid artritt. Det viktig å komme raskt i gang med riktig behandling ved mistanke om revmatoid artritt, da leddskade vanligvis opptrer tidlig i forløpet. Behandling med ”Disease modifying antirheumatic drugs”, DMARD, har bedre effekt hos pasienter med sykdomsvarighet under 1 år sammenliknet med pasienter med sykehistorie på 1-2 år. Det antas at den inflammatoriske prosessen er mer mottakelig for medisinsk påvirkning tidlig i prosessen, i et såkalt ”window of opportunity”. Tidlig intervensjon medfører lavere morbiditet og mortalitet samt redusert / forsinket radiografisk sykdomsprogresjon (13, 28).

Pasienter med mistenkt revmatoid artritt bør derfor snarest henvises til revmatolog. I påvente av spesialistvurdering kan symptommodifiserende behandling gis, i første omgang NSAIDs mot smerte og stivhet og/eller paracetamol som smertestillende. Hos spesialist anbefales tidlig behandling med DMARD. Bruk av systemiske steroider er også en spesialistoppgave. Perorale kortikosteroider brukes særlig ved høy inflammatorisk aktivitet initialt, spesielt før man har oppnådd effekt av DMARD. Imidlertid har også lavdose kortikosteroider over tid effekt på den radiologiske progresjonen av ledd-destruksjon. Lokale steroidinjeksjoner er et godt supplement til øvrig behandling.

En grunnleggende forutsetning for et godt behandlingsresultat er godt samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i revmatologi. Behandling startes og gjennomføres i samarbeid mellom revmatolog, allmennlege og pasient. Pasienten bør tilbys kontakt med revma-team bestående av revmatolog, revmakirurg, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, ortopedingeniør, farmasøyt og sykepleier, da farmakoterapi bare er en del av behandlingen.