Distale femurfrakturer

Inndeling: Skadene deles inn i ekstraartikulære og intraartikulære (1).

1. Ekstraartikulære frakturer:

Suprakondylære frakturer

2. Intraartikulære frakturer:

Unikondylære frakturer

Femurkondylfraktur (6).

Bikondylære frakturer

Etiologi: (2)

• Høyenergitraumer hos unge.
• Osteoporose hos eldre.

Symptomer/Funn: (2, 3)

• Smerte og hevelse i kneet (hemartros).
• Ved små brudd kan klinikken være sparsom .
• Falsk bevegelighet, akseavvik og krepitasjon kan også forekomme

Undersøkelser: (2, 3)

Anamnese:

• Høyenergitraume hos unge.
• Fall hos eldre med osteoporose.

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av kne

• Inspeksjon: Hevelse. Eventuell feilstilling.
• Palpasjon: Perifer puls i a.poplitea og a. dorsalis pedis. Krepitasjon.
• Bevegelighet: Redusert på grunn av smerte og hevelse.
• Nevrologi: Sensibilitet i n. tibialis og n. fibularis.

Lang 95 grader vinkelplate ved en komplisert suprakondylær femurfraktur (7).

Røntgen: Vær liberal med røntgen ved kneskader der skjelettskader ikke kan utelukkes. Få med hele femur.

• Bilde frontalt.
• Bilde sagittalt.

CT:

• Ved B- og C-frakturer.

Behandling:

• Yngre pasienter: Gjenopprettelse av anatomi og en funksjonsstabil osteosyntese er av betydning for langtidsresultatet (4).
• Eldre pasienter: Osteoporose gjør det ofte vanskelig med en belastningsstabil osteosyntese. Utviklingen av senfølger på grunn av leddinkongruens og anatomiske avvik er av mindre betydning (4).

Ekstraartikulære frakturer:

• Sperrenagling eller fiksering med 95º AO-vinkelplate eller kondylstøtteplate (Burri-plate) (3, 5).

Intraartikulære dislokerte frakturer:

• Åpen reposisjon og stabil osteosyntese av leddfragmentene og ”bridging” plateosteosyntese (3, 5).

Eldre pasienter med lite dislokerte og relativt stabile brudd i distale femur kan behandles konservativt dersom det er klare kontraindikasjoner mot operasjon. De behandles med lang gips i 2 til 3 uker og så legges en lang leddet ortose (3, 5).

Frakturer som sperrenagles kan belaste fullt postoperativt, øvrige skal fotavvikle de 6 første ukene (3).

Komplikasjoner: (1, 2)

• Skade av a. poplitea ved sterkt dislokerte suprakondylære og bikondylære frakturer.
• Skade av n. tibialis og n. fibularis.
• Sekundære komplikasjoner: Nedsatt bevegelighet og aksefeilstilling er relativt hyppig ved kominutte frakturer.
• Karskade kan gi ischemi, gangren eller muskellosjesyndrom i leggen. Eneste symptom kan være leggsmerter.
• Tromboemboli.
• Infeksjon, eventuelt osteomyelitt.
• Artroseutvikling.

Referanser:

(1) Benum P. Distale femurfrakturer. I: Sudmann (red). Kompendium i frakturbehandling. Bergen, Norsk kirurgisk forening, Norsk ortopedisk forening 2005, s. 355-359.

(2) Lønne G, Nerhus K. Metodebok i skadebehandling. Oslo, Legeforlaget 2001.

(3) Metodebok i ortopedi. Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus 2001.

(4) Strømsøe K, Sarvari S, Hahn A. Brudd i distale femur. En retrospektiv undersøkelse av 34 pasienter. Forelesning, Ortopedisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF, 2005.

(5) Retningslinjer og behandlingsrutiner, Ortopedisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF, 2002.

(6) Engebretsen L, Bahr R. Akutte kneskader. I: Bahr R, Mæhlum S (red). Idrettsskader. Oslo, Gazette, 2002, s. 301-317.

(7) Bråten M. Suprakondyære femurfrakturer. I: Madsen J E, Flugsrud G (red). Avansert frakturbehandling. Bergen, Norsk kirurgisk forening, Norsk ortopedisk forening 2005, s. 130-137.