Ruptur av laterale strukturer og det posterolaterale hjørnet

Inndeling:

Laterale ligamentskader er ofte mer kompliserte enn mediale. Skadene omfatter ofte tractus iliotibialis, laterale sideligament, bicepsapparatet, popliteus-senen og laterale gastrocnemiussene (1).

Skaden kan graderes i forhold til åpningen av leddspalten (1, 2):

Laterale strukturer (1) Venstre figur: Normal anatomi. Høyre figur: Vanlige skader.

Ved grad II- og III-skader er det ofte kombinerte skader der korsbånd og menisk kan være affisert (1).

Spesielle forhold:

Ved tilnærmet strakt kne skal kneet være helt sidestabilt. Dette skyldes stramme sideligamenter, men også leddkongruensen, kapseloppstramning og stramning av korsbåndene. Sidestabiliteten støttes lateralt av tractus iliotibialis og medialt av musklene som trer inn i gåsefoten.

Ved 30° fleksjon skyldes sidestabiliteten i hovedsak sideligamentene. Korsbåndene er avslappet. Normalt skal det ved fleksjon være noe sidevakling.

Forekomst:

Laterale skader er sjeldnere enn mediale. Hyppigst er avulsjon av m. biceps og laterale sideligament fra caput fibula, popliteussene fra femurkondylen, tractus iliotibialis fra Gerdys tuberkel og laterale kapsel fra proksimale tibia (1, 2).

Etiologi:

Ytre traumer mot medialsiden eller hyperekstensjonstraumer.Skademekanismen er ofte varus og rotasjon (1, 2).

Symptomer/Funn:

Sterke smerter lateralt. Kan gi hemartros. Det er ofte mindre smerter ved totalruptur enn ved en mindre skader (1).

Undersøkelser: (1, 2)

Anamnese:

• Adekvat traume med varus og rotasjon.

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av kne

• Inspeksjon: Kan ha hemartros.
• Bevegelighet: Redusert fleksjon og ekstensjon.
• Spesielle tester:

1. Positiv varustest med 30° flektert kne.
2. Positiv varustest med ekstendert kne ved større skader.

• Palpasjon: Lateralt sideligament og senen til m. biceps femoris er ikke palpabel i forhold til frisk side. Det foreligger da en større skade på lateralsiden der oftest popliteussenen, m. biceps femoris og øvrige strukturer er affisert.
• Nevrologi: Test n. fibularis.

Radiologi:

• Røntgen for å utelukke fraktur.
• MR verifiserer klinikken.
• Røntgen og MR kan av og til vise en ”Segond fraktur”. Det er en avulsjonsfraktur av laterale tibiaplatå ledsaget av skade av fremre korsbånd og en større kombinert lateral ligamentskade.

Behandling: (2)

Grad I:

• Behandles konservativt som ved mediale skader.

Grad II:

• Vurderes individuelt.

Grad III:

• Operasjon i løpet av 14 dager. Bruk av ortose i 6 uker.
• Ved kronisk instabilitet gjøres osteotomi ved varusstilling, og deretter eventuelt rekonstruksjon lateralt der både laterale sideligament og poplituessenen rekonstrueres. I så fall har pasienten en ortose i 8 uker. Kan belaste max 20 kg (kontaktbelastning).

Disse pasientene følges opp i minst 1 år. Opptrening hos fysioterapeut med vekt på styrke, bevegelighet og sansemotorisk funksjon (1).

Prognose: (1)

• Grad I- og II-skader normaliseres etter 6-12 uker.

• Grad III-skader er avhengig av ledsagende skader og tar derfor betydelig lengre tid.

Komplikasjoner:

• N. fibularis kan skades ved kneluksasjon med stor lateral skade. Sees hos ca. 30% (2).

Referanser:

(1) Engebretsen L, Bahr R. Akutte kneskader. I: Bahr, Mæhlum (red). Idrettsskader. Oslo, Gazette 2002, s. 301-317.

(2) Metodebok i ortopedi. Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus 2001.

(3) Engebretsen L. Personlig meddelelse. Ortopedisk senter, Ullevål Universitetssykehus 2006.