Meniskskader

Menisksader. Øverst: Normal. Midten: Bøttehankruptur. Nederst: Flapruptur (3).

Meniskene fungerer som støtputer og stabilisatorer i kneleddet. Hvis de fjernes blir vektbelastningen konsentrert til mindre områder av leddbrusken med økt slitasje på brusken og risiko for artroseutvikling. I tillegg vil kneet føles ustabilt (1).

Inndeling: (1, 2)

1. Vertikale rifter: Bøttehank, flap-ruptur (fremre og bakre flik) og tverrift (ofte laterale menisk).
2. Horisontale rifter.
3. Meniskcyster.
4. Diskoide menisker.

En medial meniskskade fører til økt belastning på brusken i mediale leddkammer og gir økt risiko for artrose på sikt. Hvis mediale menisk og fremre korsbånd ryker blir kneet svært ustabilt. På lateralsiden er menisken viktigst med tanke på bruskbeskyttelsen. En meniskskade gir derfor økt risiko både for fremtidig instabilitet og økt slitasje. Risikoen for artrose er avhengig av hvor mye av menisken som er skadet (2, 3).

Den viktigste faktoren ved en meniskskade er om skaden sitter perifert i såkalt rød sone der det er god blodforsyning og dermed kan repareres, eller sentralt i hvit sone der det ikke er blodtilførsel. Den ødelagte delen må da fjernes (3).

Forekomst:

Mediale meniskrupturer er mer vanlige enn laterale. Denne type skade er vanlig i kontaktidretter som fotball og håndball, og i yrker der man jobber mye på huk (1).

Etiologi:

Meniskskader er enten degenerativt eller traumatisk betinget. Ved traume er det oftest et rotasjonstraume, men andre skademekanismer kan også forekomme. Mediale menisk skades oftest ved ekstensjon av en utadrotert legg. Laterale menisk skades oftest ved innadrotasjon og ekstensjon av leggen (1, 4).

Hemartros høyre kne (3).

Symptomer/Funn: (1, 3, 4)

• Hemartros ved perifere meniskskader. Disse er godt egnet til reparasjon siden sirkulasjonen er god i perifere del av menisken.
• Den perifere rupturen kan føre til en bøttehankruptur som kan gi låsning i ekstensjon og denne skaden er godt egnet til reparasjon.
• Smerter og etter hvert hydrops ved radiære og horisontale rupturer. Gir ikke blødning men en lokal synovitt som kommer i løpet av 1 døgn etter skaden.
• Smertene er ofte lokalisert til den aktuelle leddspalten og spesielt ved belastning.
• Ekstensjonsdefisitt og nedsatt fleksjon er vanlig.

Ledsagende skader: (4)

• Korsbåndskader. Hos pasienter med fremre korsbåndskader har ca. 75% en samtidig meniskskade. Lateral skade er hyppigst.
• Sideligamentskader.
• Bruskskader.

Undersøkelser: (3, 4)

Anamnese:

• Adekvat traume med rotasjonskomponent.
• Alder, slitasje og eventuelle tidlige traumer som kan tilsi degenerative forandringer.

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av kne

• Inspeksjon: Hydrops ved sentrale skader og hemartros ved perifere skader.
• Bevegelighet: Ekstensjonsdefisitt og redusert fleksjon. Det kan forekomme låsning. En bøttehankmenisk som gir låsning vil ofte gi en fjærende motstand mot ekstensjon. Dette vil ikke skje i et ledd som er fylt med blod, der den nedsatte bevegeligheten er smertebetinget.
• Spesielle tester: Mc Murray og Apleys menisktester. NB: De er lite sensitive.
• Palpasjon: Palpasjonsømhet i aktuelle leddspalte.

Artroskopi: Menisk testes med krok (5).

Radiologi:

• Røntgen med standard kneprojeksjoner skal alltid utføres for å utelukke andre skader og sykdommer.
• MR kan være nyttig dersom det er tvil om diagnosen.

• Grad 1: Lett øket signal.
• Grad 2: Øket signal i hele menisksubstansen uten gjennombrudd til overflaten.
• Grad 3 og 4: Rupturer til overflaten og dislokasjon av menisken.

• Grad 1 og 2 vil tilheles av seg selv hos yngre, mens grad 3 og 4 trenger kirurgi.

Den endelige diagnosen stilles ved artroskopi.

Artroskopi (6).

Artroskopi: Flap-ruptur mediale menisk (6).

Behandling: (4)

• Avhengig av kliniske symptomer og funn, ikke MR funn.
• Bøttehankrupturer i rød- rød eller rød- hvit substans hos yngre pasienter sutureres, eventuelt stiftes.
• Resultatene er best dersom suturen gjøres innen de første 8 ukene etter skaden. Andre skader reseseres. Mest mulig av menisken bevares.
• Ved låsning eller ekstensjonsdefisitt > 10° skal pasienten opereres innen få dager.

• Etter reseksjon: Avlastning med krykker inntil 1 uke. Deretter gradvis retur til normal aktivitet.
• Etter sutur: Pasienten delbelaster i 6 uker med bevegelsesutslag 0 - 90°.

Komplikasjoner: (4)

• Infeksjoner < 0,5 %.
• Nerveskader < 0,1 %.
• Karskader, meget sjelden.
• Synovitt.

Prognose: (3, 4)

• God ved traumatisk ruptur etter reseksjon eller sutur. Rerupturer forekommer etter sutur.
• God etter reseksjon av degenerative rupturer som gir mekaniske symptomer som låsninger.
• Liten effekt på smerter etter reseksjon av degenerative rupturer som ikke gir mekaniske symptomer.
• Total reseksjon av mediale menisk gir høy risiko for røntgenologisk artrose etter 10 år, mens partielle reseksjoner gir moderat økt risiko.

Referanser:

(1) Retningslinjer og behandlingsrutiner, Ortopedisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF, 2002.

(2) Engebretsen L. Personlig meddelelse. Aug 2005.

(3) Engebretsen L, Bahr R. Akutte kneskader. I: Bahr, Mæhlum (red). Idrettsskader. Oslo, Gazette 2002, s. 301-317.

(4) Metodebok i ortopedi. Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus 2001.

(5) Strømsøe K. Undervisning om bevegelsesapparatet 4. semester, Kneleddet. Forelesning, Aker Universitetssykehus HF, 2005.

(6) Karlsson J. Kneskader. I: Ekstrand J, Engebretsen L, Karlsson J (red). Fotballmedisin. Oslo, Norges Fotballforbund, s. 277-310.