Forskjell mellom versjoner av «Hudundersøkelse»
imported>Per |
imported>Jonviggo |
||
Linje 84: | Linje 84: | ||
Nevn den mest fremtredende efflorescenstypen først, deretter de øvrige i synkende viktighet. | Nevn den mest fremtredende efflorescenstypen først, deretter de øvrige i synkende viktighet. | ||
− | Ta med noen [[negative funn]], spesielt [[ekskoriasjon]]er og [[deskvamasjon]], tilpasset situasjonen. | + | Ta med noen [[Negative_symptomer|negative funn]], spesielt [[ekskoriasjon]]er og [[deskvamasjon]], tilpasset situasjonen. |
Negler, hodebunn, øreganger, munnhule, bifunn tilpasset situasjonen. | Negler, hodebunn, øreganger, munnhule, bifunn tilpasset situasjonen. |
Nåværende revisjon fra 18. sep. 2016 kl. 18:44
På denne siden vil det komme en mer utfyllende veiledning i journalopptak rettet spesifikt mot hudsykdommer. Hvis du kan tenke deg å være med på å utvikle en slik veiledning, så ta gjerne kontakt.
Se også: primærefflorescenser
Innhold
Pasientundersøkelse ved hudsykdom
Hils på pasienten. Be pasienten sette seg. Gjør alltid ferdig anamnesen først.
Finn en egnet innledning, for eksempel: Hva kan jeg hjelpe deg med?
La gjerne pasienten fortelle fritt i 2-3 minutter.
ANAMNESE
Aktuelt
Tidspunkt for debut
Utvikling over tid
Relasjon til:
- Sol og/eller årstider
- Psykiske faktorer
- Andre faktorer
Hvis aktuelt – blemmer, vabler, åpne sår?
Evt. behandling hittil
Andre sykdommer
Eksem som barn?
Leddsmerter/artritt?
Andre sykdommer?
Legemiddelbruk
Faste legemidler, og legemidler tatt ved behov
Sykdommer i familien
Atopisk eksem, astma, pollenallergi?
Hvis aktuelt – føflekkreft i nær familie?
Hudtype
Tørr hud (utenom utslettet)?
Fet hud i ansiktet?
Lys eller mørk hudtype? (1-6)
Stimulantia
Røyking, alkoholforbruk (hvis relevant)
Sosiale forhold
Gift, samboer, bor alene? Yrke, evt. utdanning
KLINISK UNDERSØKELSE
Som hovedregel skal pasienten være avkledd – i det minste skal du undersøke vesentlig mer enn bare der det er utslett/lesjoner.
Gi en strukturert og systematisk beskrivelse av pasientens utslett/lesjoner. Ikke gå for fort frem.
Start gjerne litt på avstand fra pasienten og beskriv følgende:
- Lokalisasjon/utbredelse
- Grad
- Enkeltlesjoner eller sammenhengende utslett?
- Lesjoners antall, størrelse og form
- Avgrensing til normal hud
Ta så for deg det mest karakteristiske området for en mer detaljert beskrivelse.
- Inspeksjon: beskrivelse av utslettets morfologi
- Palpasjon: beskrivelse av konsistens
Bruk i størst mulig grad betegnelser fra efflorescenslæren. Nevn den mest fremtredende efflorescenstypen først, deretter de øvrige i synkende viktighet.
Ta med noen negative funn, spesielt ekskoriasjoner og deskvamasjon, tilpasset situasjonen.
Negler, hodebunn, øreganger, munnhule, bifunn tilpasset situasjonen.
DIAGNOSTISKE OVERVEIELSER
Ditt første utsagn skal du være helt sikker på.
Få frem grad av sikkerhet/usikkerhet med et diagnoseforslag.
Hvis du er usikker, ta gjerne utgangspunkt i utslettets morfologi eller en viktig opplysning fra anamnesen for å starte et resonnement.
Hva passer med en diagnose, hva passer ikke (eller dårlig) med en diagnose?
Konklusjon
MULIG SUPPLERENDE UNDERSØKELSER
- Biopsi for histologi (formalin) eller immunfluorescens (saltvann)
- Epikutantest (lappetest), intrakutantest (prikktest), IgE-nivå i serum
- Påvisning av virus, bakterier eller sopp
- Blodprøver, urinprøver, røntgenundersøkelser
Mal for hudjournal
Her kan du laste ned en mal for journalopptaket ved hudsykdommer:
Filen benyttes i studentundervisningen ved UiO, sist revidert 2.10.2013. Takk til Petter Gjersvik for tillatelse til gjenbruk på JournalWiki.