Hudundersøkelse

På denne siden vil det komme en mer utfyllende veiledning i journalopptak rettet spesifikt mot hudsykdommer. Hvis du kan tenke deg å være med på å utvikle en slik veiledning, så ta gjerne kontakt.

Se også: primærefflorescenser

Pasientundersøkelse ved hudsykdom

Hils på pasienten. Be pasienten sette seg. Gjør alltid ferdig anamnesen først.

Finn en egnet innledning, for eksempel: Hva kan jeg hjelpe deg med?

La gjerne pasienten fortelle fritt i 2-3 minutter.

ANAMNESE

Aktuelt

Tidspunkt for debut

Utvikling over tid

Relasjon til:

• Sol og/eller årstider
• Psykiske faktorer
• Andre faktorer

Kløe? Skjelling?

Hvis aktuelt – blemmer, vabler, åpne sår?

Evt. behandling hittil

Andre sykdommer

Eksem som barn?

Astma?

Høysnue?

Leddsmerter/artritt?

Andre sykdommer?

Legemiddelbruk

Faste legemidler, og legemidler tatt ved behov

Sykdommer i familien

Atopisk eksem, astma, pollenallergi?

Psoriasis?

Hvis aktuelt – føflekkreft i nær familie?

Hudtype

Tørr hud (utenom utslettet)?

Fet hud i ansiktet?

Lys eller mørk hudtype? (1-6)

Stimulantia

Røyking, alkoholforbruk (hvis relevant)

Sosiale forhold

Gift, samboer, bor alene? Yrke, evt. utdanning

KLINISK UNDERSØKELSE

Som hovedregel skal pasienten være avkledd – i det minste skal du undersøke vesentlig mer enn bare der det er utslett/lesjoner.

Gi en strukturert og systematisk beskrivelse av pasientens utslett/lesjoner. Ikke gå for fort frem.

Start gjerne litt på avstand fra pasienten og beskriv følgende:

• Lokalisasjon/utbredelse
• Grad
• Enkeltlesjoner eller sammenhengende utslett?
• Lesjoners antall, størrelse og form
• Avgrensing til normal hud

Ta så for deg det mest karakteristiske området for en mer detaljert beskrivelse.

• Inspeksjon: beskrivelse av utslettets morfologi
• Palpasjon: beskrivelse av konsistens

Bruk i størst mulig grad betegnelser fra efflorescenslæren. Nevn den mest fremtredende efflorescenstypen først, deretter de øvrige i synkende viktighet.

Ta med noen negative funn, spesielt ekskoriasjoner og deskvamasjon, tilpasset situasjonen.

Negler, hodebunn, øreganger, munnhule, bifunn tilpasset situasjonen.

DIAGNOSTISKE OVERVEIELSER

Ditt første utsagn skal du være helt sikker på.

Få frem grad av sikkerhet/usikkerhet med et diagnoseforslag.

Hvis du er usikker, ta gjerne utgangspunkt i utslettets morfologi eller en viktig opplysning fra anamnesen for å starte et resonnement.

Hva passer med en diagnose, hva passer ikke (eller dårlig) med en diagnose?

Konklusjon

MULIG SUPPLERENDE UNDERSØKELSER

• Biopsi for histologi (formalin) eller immunfluorescens (saltvann)
• Epikutantest (lappetest), intrakutantest (prikktest), IgE-nivå i serum
• Påvisning av virus, bakterier eller sopp
• Blodprøver, urinprøver, røntgenundersøkelser

Mal for hudjournal

Her kan du laste ned en mal for journalopptaket ved hudsykdommer:

• Utskriftsversjon av "Pasientundersøkelse ved hudsykdom"

Filen benyttes i studentundervisningen ved UiO, sist revidert 2.10.2013. Takk til Petter Gjersvik for tillatelse til gjenbruk på JournalWiki.