Øyeundersøkelse/Visus og refraksjonering

Notasjon

Visus O.D. / O.S.

• Ukorrigert: 0,5 (eksempel)
  
• Korrigert: 0,9 med -2,5 D, 1,0 med stenopeisk hull (eksempel)
  

Utstyr og forberedelser

Eksempel på synstavle

• Du trenger: Synstavle, brillekasse med sfæriske glass, prøvebrille med okkluder, stenopeisk hull.
• Synstavlen skal være godt opplyst. Pasienten sitter enten 5 eller 6 meter fra tavla.
• Plussglassene er konvekse og korrigerer langsynthet. Minusglassene er konkave og korrigerer nærsynthet.
• La pasienten ta på seg prøvebrillen. Dekk for det ene øyet med okkluderen. Test først visus ukorrigert, prøv deretter refraksjon hvis nødvendig og finn visus korrigert på det ene øyet. Undersøk deretter det andre øyet. Dersom pasienten bruker briller kan man ta utgangspunkt i brillestyrken.

Et forslag til fremgangsmetode

Visus ukorrigert

1. Be pasiente lese fra toppen av synstavlen.
2. Oppmuntre underveis og pek på den linjen pasienten skal lese.
3. Når pasienten ikke lenger ser bokstavene eller begynner å lese mye feil, leses visus av på den siste linjen pasienten leste helt riktig.

Visus korrigert

• Dersom visus ukorrigert er bedre enn 0,3, kan man begynne refraksjonen med linsestyrke +/-0,5. Er visus dårligere, må man begynne med sterkere glass.

1. Legg først på +0,5. Dersom visus blir bedre, fortsett å korrigere med plussglass.
2. Dersom visus blir dårligere med plussglass, legg på -0,5.
3. Fortsett å legge på nye glass i økende styrke inntil visus blir dårligere.
4. For å finne nøyaktig styrke, legg på eller ta av 0,25, og sammenlign glassene.
5. Hvis pasienten ser like godt med flere glass, velger du alltid det sterkeste plussglasset eller det svakeste minusglasset.

• I oftalmologisk sammenheng er vi fornøyd dersom visus kan korrigeres til normalt syn, dvs 1,0, eller til synsstyrken pasienten normalt har. Hos en optiker vil man gå grundigere til verks for å finne den optimale korreksjonen.
• Dersom man ikke kommer helt i mål med sfæriske glass, kan man forsøke å legge på stenopeisk hull. Blir visus bedre, kan det blant annet tyde på astigmatisme.

Fingertelling

• Dersom pasienten ikke kan se synstavla, undersøkes visus ved fingertelling.
• Bruk en svart eller hvit plate som bakgrunn for å få god kontrast mot hudfargen.
• Begynn på avstand og beveg deg mot pasienten. Veksle mellom å holde 1-3 fingre foran plata og be pasienten angi hvor mange fingere du holder opp.
• Hvis pasienten for eksempel klarer fingertelling på 1 meter, angis visus som: Fingertelling 1 meter.

Håndbevegelser ad oculum

• Dersom pasienten ikke klarer fingertelling, undersøkes visus med håndbevegelser.
• Beveg hånden og fingrene rett foran pasienten.
• Visus angis som: Håndbevegelser ad oculum.

Lyssans og lysprojeksjonsevne

• Undersøkes dersom pasienten ikke ser håndbevegelser.
• Demp rombelysningen.
• Lys mot pasienten med oftalmoskop eller en annen lyskilde.
• Dersom pasienten kan oppfatte lyset, undersøkes lysprojeksjonsevnen ved å lyse mot pasienten fra ulike vinkler.
• Visus angis som: Lyssans med/uten korrekt projeksjonsevne.
• Dersom pasienten ikke har lyssans angis amaurose.

Video: Visusmåling og refraksjonering

Medvirkende: Jon Klokk Slettedal (lege), Espen Wigen Hagen ("pasient"), Christian Nissen (foto), Magnus Solvi Hoen & Espen Wigen Hagen (manus, regi og redigering), Arne Westgaard & Jon Klokk Slettedal (veiledere).

Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet Foto- og videotjenesten, Universitetet i Oslo, Rikshospitalet