Betennelse

Betennelse (inflammasjon) er vevets reaksjon på et irritament. Irritamentet forårsaker celleskade. Både irritamentet i seg selv og signaler avgitt fra de skadede cellene setter i gang komplekse lokale reaksjoner i blodårer og bindevev. Denne cellulære responsen resulterer i følgende fem kliniske tegn på betennelse:

• rubor (rødme)
• calor (varme)
• dolor (smerte)
• tumor (hevelse)
• functio laesa (endret funksjon)

I tillegg kan betennelsen føre til en allmenn reaksjon i form av blant annet feber og blodtrykksfall. I verste fall kan det utvikles systemisk inflammatorisk respons (SIRS) eller sepsis.

Betennelser inndeles etter varighet (akutt/kronisk), lokalisasjon, eksudattype (serøs, purulent m.m.) og etiologi.

Årsaker

Irritamentet som forårsaker en betennelse kan være:

• patogener: f.eks. bakterier og virus
• fysisk skade: stumpt traume (f.eks. forstuet ankel) eller skarpt traume (f.eks. kuttsår)
• kjemisk skade: f.eks. etsing med syrer og baser
• termisk skade: forfrysninger og forbrenninger
• ioniserende stråling: f.eks. solstråler og radioaktiv stråling
• hypoksi: f.eks. iskemi pga emboli eller infarkt

OBS: Betennelse er ikke det samme som infeksjon. Infeksjon dreier seg om smitte med for eksempel bakterier eller virus, mens betennelse dreier seg om vevsreaksjonen ved et slikt angrep.

Infeksjon versus betennelse: Infeksjoner (f.eks. streptokokkinfeksjon i halsen) gir (vanligvis) betennelse (hovne, pussbelagte mandler). Men ikke alle betennelser skyldes en infeksjon. For eksempel fører forstuing av ankelen til en steril betennelsesreaksjon (uten tilstedeværelse av bakterier eller andre mikroorganismer).