Hemostase

Hemostasen er kroppens system for å stoppe blødninger ved skade av veggen i blodårene. Hemostasen består av en rekke, forskjellige prosesser og reaksjoner, som til sammen tetter igjen åpningen blodet lekker ut av.

Når karskade skjer, startes en kaskade av prosesser og reaksjoner, som alle bidrar til først å tette igjen, og så på litt lengre sikt reparere defekten. Denne kaskaden deles inn i tre deler, som i all hovedsak skjer i rekkefølge:

1. Primær hemostase (sammentrekning av blodkaret og dannelse av plateplugg)
2. Sekundær hemostase (koagulasjon)
3. Fibrinolyse (nedbrytning av koagelet etter at karveggen er reparert)

Vi skal her gå igjennom hovedtrekkene i denne kaskaden:

Sammentrekning av blodkaret

Sammentrekningen av blodkaret rundt skadestedet skjer delvis på grunn av en nerverefleks og dels via frigjøring av serotonin fra aktiverte blodplater (se nedenfor).

Dannelse av plateplugg

Platepluggen dannes ved at karskaden eksponerer subendotel, altså deler av karveggen som normalt ikke kommer i kontakt med blodet. Når subendotelet eksponeres vil blodplatene som normalt enkelt og greit glir langs karveggen komme i kontakt med skadet karvegg og aktiveres. Ved aktivering av blodplatene vil de ha evne til, ved hjelp av von Willebrants faktor, å feste seg til karveggen. En kan gjerne si at von Willebrants faktor fungerer som lim mellom skadestedet og blodplatene, og vi får plateadhesjon.

Denne plateadhesjonen medfører to viktige endringer hos thrombocyttene: De endrer sin form fra å være runde til å bli flate og ha pseudopodier (se bildet til høyre). Dermed blir får de større overflate og kan dekke skadestedet bedre. I tillegg vil de begynne å uttrykke nye reseptorer på overflaten (for spesielt interesserte: glykoprotein IIb/IIIa og glykoprotein GPIIb/IIIa). Dermed kan blodplatene benytte seg av fibrinogen til å hekte seg sammen med andre, aktiverte blodplater. Resultatet er plateaggregasjon.

Ved dannelsen av blodplatene (se thrombocytopoiese) får de med seg pakker (granula) som inneholder von Willebrants faktor, fibrinogen, koagulasjonsfaktorene FVa og FXa, samt ADP/ATP og serotonin. Ved aktivering vil blodplatene tømme disse pakkene ut på overflaten. Utslippet tilfører faktorer som er viktig for blodplate-adhesjon/aggregasjon (von Willebrants faktor, fibrinogen), koagulasjon (FVa og FXa), aktivering av nye blodplater (ADP) og sammentrekning av karet (serotonin).

Siste endring som skjer når blodplaten aktiveres er translokering, det vil si flytting av negativt ladede lipider fra det indre til det ytre lipidlaget i thrombocyttens overflatemembran. Dette skaper en overflate som katalyserer reaksjonene mellom koagulasjonsfaktorene.

Sekundær hemostase

Når blodplatene adheres og aggregeres begynner morroa. Som nevnt uttrykker aktiverte blodplater negativt ladede lipider som katalyseres reaksjonen mellom de ulike koagulasjonsfaktorene. Den korte historien er at disse reaksjonene til sammen dannen trombin, som har to oppgaver: For det første stimmulere til dannelse av enda mer trombin, og for det andre aktivere fibrinogen til fibrin. Fibrin har evnen til å hekte seg sammen og danne et seigt, tredimensjonalt nettverk som forsterker platepluggen og omdanner pluggen til et koagel. Litt mer informasjon om fibrinogen og fibrin finnes her.

Faktorene II, VII, IX og X krever at Vitamin-K er tilstede ved produksjonen i leveren. Ved mangel på/fravær av vitamin-K vil disse enzymene ikke fungere skikkelig, noe som brukes klinisk til å hemme koagulasjonsaktiviteten. (antikoagulanten Wafarin er en vitamin-K-antagonist).

Fibrinolyse

Trombinet har enda en funksjon, nemlig å stimmulere endotelet i det skadede området til å slippe ut enzymet tissue plasminogen aktivator (t-PA). t-Pa aktiverer plasminogen, som finnes i koagelet, til plasmin. Plasmin vil så klippe i stykker fibrinet, slik at det seige nettverket som holder koagelet sammen ikke lenger kan gjøre jobben sin og koagelet løses opp. Som et biprodukt dannes D-dimer, ved at to oppklippede deler av fibrinet finner hverandre, og hekter seg sammen. D-dimer kan forøvrig påvises i en blodprøve, og tilstedeværelse av denne dimeren i plasma avslører at hemostasen er aktivert.

Hemming av koagulasjonssystemet

For at koagulasjonssystemnet ikke skal aktiveres uten at det er nødvendig og forårsake trombose (blodpropp) finnes det tre systemer som hemmer koagulasjonen og regulerer den. Disse tre systemene er:

1. Tissue faktor Pathway Inhibitor
2. Antitrombin
3. Protein C/S-systemet

Mer informasjon