Hvordan gikk det med pasienten?

Cerebral CT viste et infarkt i fremre del av forsyningsområdet for arteria cerebri media på venstre side. Ekkokardiografi viste et strukturelt normalt hjerte uten påviselige trombemasser. Transtorakal ekkokardiografi har imidlertid lav sensitivitet for tromber i hjertet og kan derfor ikke motbevise at pasienten hadde et kardioembolisk slag utløst av atrieflimmer. I dette tilfellet var det dessuten dårlig akustisk tilgang pga. KOLS med hyperinflaterte lunger. Han ble derfor satt på langvarig antikoagulasjonsbehandling med warfarin (Marevan). Han hadde vedvarende rask atrieflimmer, men med forholdsvis høy dose verapamil (Isoptin) på 120 mg x 3 lyktes å oppnå en tilfredsstillende frekvenskontroll.

Han fikk intensiv trening på Slagenheten i ytterligere ca 4 uker, så ble han skrevet ut til hjemmet med fortsatt trening på avdelingens dagpost fire dager i uken. Han fikk i første rekke trening med logoped og ergoterapeut. Både hans afasi og hans apraksi bedret seg, men ved hjemreisen hadde han fortsatt betydelige problemer med å gjøre seg forstått, og kommuniserte best når han fikk klare ja- og neispørsmål. Han hadde også problemer med å håndtere redskaper, og kuttet seg bl.a. flere ganger under barbering. Det var bekymring for at han kunne komme til å skade seg på redskaper som f.eks. kjøkkenkniver når han kom hjem, og det ble derfor bedt om hyppig tilsyn fra hjemmesykepleien.

Kommentar

Pasienten hadde altså etter all sannsynlighet et embolisk slag, som antakelig kunne vært forebygget hvis han hadde fått antikoagulasjonsbehandling tidligere. Han hadde nesten ikke sensomotoriske symptomer, men uttalte kognitive symptomer i form av afasi og apraksi. Apraksien kom best frem når han utførte praktiske oppgaver, og ville kunne blitt oversett om man bare hadde utført en "tradisjonell" nevrologisk undersøkelse med vekt på motorikk.