Hvordan gikk det med pasienten?

Cerebral CT viste kroniske iskemiske forandringer, men ingen sikker nytilkommet patologi. Ca 3 uker etter filmopptaket ble hun skrevet ut til videre rehabilitering i sykehjem. Hun ble oppfattet å ha en alvorlig depresjon under oppholdet, og ble henvist til alderspsykiatrisk avdeling. Der fant man imidlertid at hennes hovedproblem var slagsekvelet, at hun hadde behov for sykehjemsplass, og at det ikke var indikasjon for videre psykiatrisk behandling.

Kommentar

Pasienten illustrerer at man ikke alltid skal stole på cerebral CT i diagnostikk av hjerneslag. Hjerneslag er en klinisk diagnose, og klinisk var det ingen tvil om at hun hadde et slag selv om CT ikke viste noe sikkert.

Hun illustrerer også hvor vanskelig det kan være å oppdage kognitive utfall ved en rask nevrologisk undersøkelse. Legen som så henne dagen etter innkomst anså at hun hadde hatt et lite slag og kunne sendes raskt hjem. I virkeligheten hadde hun alvorlige kognitive symptomer i form av neglekt, noe som har svært stor effekt på evnen til å greie seg selv, og hun hadde behov for permanent sykehjemsplass.

Endelig illustrerer hun hvor vanskelig det ofte kan være å vurdere om gamle pasienter skal ha antikoagulasjonsbehandling med warfarin (Marevan). Hun hadde stadige fall, og antikoagulasjon øker da risikoen for blødningskomplikasjoner som i verste fall kan være fatale. På den annen side har hun atrieflimmer og har hatt to hjerneslag på et halvt år, og da har hun også meget høy risiko for nye slag, en risiko som kan reduseres betydelig med warfarin. Acetylsalisylsyre har langt fra samme forebyggende effekt mot emboliske slag hos pasienter med atrieflimmer.