Etnisitet, alder, kjønn og arv

Etnisitet

Etniske forskjeller ved gon- og coxartrose er best studert blant afro-amerikanere og hvite, og resultatene er sprikende. Enkelte studier har vist økt forekomst blant afro-amerikanere. Hvor mye av dette som skyldes biologiske, sosioøkonomiske og livsstilsfaktorer er usikkert. Selv om forskjeller i risikofaktorer som for eksempel BMI delvis kan forklare etnisk variasjon i radiografisk artrose, taler etniske forskjeller vedrørende biomarkører for at også biologiske og genetiske faktorer spiller en rolle (4).

Alder

Alder er den viktigste risikofaktoren. Bare vi blir gamle nok, vil alle få artrose.

Kjønn

Før 50-årsalder er prevalensen av artrose i de fleste ledd høyest blant menn. Etter 50 år affiseres kvinner hyppigere enn menn, og særlig hender, føtter og knær rammes. Blant 70-årige menn er prevalensen av gonartrose ca 25%, mens den hos kvinner er ca 40%. Tilsvarende tall for coxartrose er hhv 10% for menn og 15% for kvinner (2, 3).

Arv

Genetiske faktorer spiller en rolle for utviklingen av artrose, spesielt ved artrose i hender og hofter, og i mindre grad ved gonartrose (5).

Genet / genene er ikke fullstendig kartlagt, men to nylig publiserte studier i Nature omhandler identifikasjonen av et gen som medfører utvikling av artrose hos mus. Bruskdestruksjonen ser ut til å være resultat av ukontrollert proteolytisk destruksjon av ekstracellulær matrix. En av hovedkomponentene i denne matrixen er proteoglykanet aggrecan som har en unik kapasitet til å motstå krefter og kompresjon. Aggrecan nedbrytes av ”aggrecanaser” fra ADAMTS-familien av proteinaser, der ADAMTS5 ser ut til å være hoved-aggrecanasen i musebrusk. Ved genetisk delesjon av dette genet kunne forskerne vise at musene ble motstandsdyktige mot artrose. ADAMTS5 kan derfor være et egnet mål for utvikling av nye medikamenter designet for å hindre bruskdestruksjon, selv om videre forskning på human brusk er nødvendig (6, 7).