Metabolske og endokrine sykdommer

Systemiske metabolske sykdommer som hemokromatose, Wilsons sykdom, Ehler-Danlos syndrom, sigdcelleanemi og thalassemi, samt endokrine sykdommer som akromegali og hypothyreoidisme er kjente risikofaktorer for utvikling av artrose (78). Sammenhengen mellom diabetes mellitus og artrose er usikker.

I tillegg til å gå nærmere inn på enkelte av de nevnte tilstandene vil også forholdet mellom artrose og østrogen / osteoporose omtales nedenfor.

Akromegali og hypofysær kjempevekst

De fleste pasientene med akromegali utvikler en atypisk form for artrose. Økte nivåer av veksthormon gir hypertrofi av leddbrusk, subkondralt benvev og periartikulært vev. Hypermobile ledd kan også bidra til de degenerative forandringene. Fingre og knær affiseres hyppigst.

Hypothyreoidisme

Hypothyreoidisme bør vurderes som en differensialdiagnose ved destruktiv artropati av ukjent etiologi. Særlig PIP-leddene affiseres. Artropatien reverseres ved substitusjonsbehandling. Enkelte pasienter med hypothyreoidisme utvikler stivhet i flere ledd som er verst om morgenen og etter immobilisering. I sjeldne tilfeller kan artropatien opptre monoartikulært (79).

Hemokromatose

Jern kan virke toksisk. Normalt er alt jern proteinbundet, og kroppen er beskyttet mot jernets toksiske virkninger. Ved jernoverskudd kan proteinenes jernbindende kapasitet sprenges, vi får "fritt jern", dvs. jernioner som katalyserer danning av såkalte frie radikaler, som igjen fører til celleskader (35).

Vi skiller mellom primær og sekundær hemokromatose. Primær hemokromatose, det vil si arvelig jernoverskudd, er langt vanligere enn tidligere antatt. I Norge kan så mange som fem per 1000 av befolkningen ha to muterte gener, hvorav under 5% er diagnostisert. En stor gruppe, anslagsvis 15% av Norges befolkning, er bærere av ett mutert gen. Primær hemokromatose er en recessivt autosomal tilstand som karakteriseres av en betydelig økning av jernopptak i tarmen. Over tid vil dette føre til økende deponering av jern, særlig i lever, men også i andre organer som hjerte, pancreas, hypofyse, hud og ledd. Pasienter som er heterozygote for hemokromatosegenet vil ikke utvikle patologisk jernoverskudd med vanlig kosthold, men ved bruk av jerntabletter kan dette skje. Friske individer med normal jernmetabolisme som har langvarig overforbruk av jerntabletter, det vil si jerninntak utover dekning av jernbehov, kan utvikle sekundær hemokromatose (35).

De artikulære funnene ses særlig i MCP-ledd og ikke sjelden i hofteledd. De kan være av to typer, enten progressiv degenerativ artropati karakterisert av smerte uten inflammasjonstegn, morgenstivhet og funksjonsnedsettelse, eller kondrokalsinose med typiske tilbakevendende akutte anfall med smerter, stivhet og hevelse. Pasienter med prematur artrose og uforklarlig kondrokalsinose må screenes for arvelig hemokromatose for tidlig diagnostikk før utvikling av alvorlig affeksjon av indre organer (36, 37).

Diabetes mellitus

Assosiasjonen mellom diabetes mellitus og artrose er usikker. Diabetes er muligens en viktig systemisk risikofaktor for utvikling av gon- og coxartrose, men den tilsynelatende sammenhengen kan også skyldes tilstedeværelse av felles risikofaktorer (confounding variabler) (38, 39).

Osteoporose

Studier har vist et inverst forhold mellom artrose og osteoporose. Høy bentetthet er assosiert med økt prevalens av artrose i hofte, hånd og kne. Imidlertid er det vist at til tross for at høy bentetthet øker risikoen for gonartrose kan det beskytte mot videre sykdomsprogresjon når sykdommen først er etablert. Videre kan synkende bentetthet hos pasienter med etablert gonartrose øke risikoen for sykdomsprogresjon (40).

Østrogen

Østrogenreseptorer er identifisert både i normal og artroserammet brusk (41). Østrogen påvirker kondrocyttene via vekstfaktorer, adhesjonsmolekyler og cytokiner. Østrogen spiller trolig en kompleks rolle i utviklingen av artrose. Studier viser varierende funn fra beskyttelse til skade via høye østrogenkonsentrasjoner og høy binding til reseptorer (42). På grunn av den høye insidensen av artrose hos kvinner postmenopausalt spiller trolig østrogenmangel en rolle i sykdomsutviklingen. Man antar at postmenopausal substitusjonsbehandling kan ha en beskyttende effekt, men epidemiologiske data er svake (43, 44). På den andre siden fins det også studier som indikerer at postmenopausal østrogenbehandling er assosiert med økt risiko (45). Dessuten er det vist at kvinner som utsettes for store mengder østrogen, både endogent og eksogent, har økt bentetthet og på den måten økt risiko for å utvikle gon- og coxartrose. Denne indirekte effekten av østrogen kan motvirke den antatte beskyttende effekten. På den andre siden kan østrogenbehandling hos kvinner med etablert artrose forsinke de subkondrale benforandringene og turnover av knokkelvev som er assosiert med sykdomsutviklingen (46, 47).