Komplikasjoner

De ekstraartikulære manifestasjonene kan ses på som komplikasjoner. Disse er imidlertid omtalt for seg. I dette avsnittet vil det fokuseres på osteoporose og atlantoaksial subluksasjon.

Osteoporose

Leddgiktpasienter er disponert for utvikling av osteoporose. Dette skyldes at sykdommen ofte starter etter 50-årsalder, at inflammasjonsforandringene i seg selv fremmer bentap samt bruk av steroider. Stort funksjonstap og revmatoid faktor positivitet er faktorer som øker risikoen for utvikling av osteoporose. Viktig i denne forbindelse er å være oppmerksom på problemet, gjøre benmineralundersøkelser når det er aktuelt, gi alle pasienter råd om adekvat kalsium- og D-vitamin-inntak og behandle med østrogen eller bisfosfonater når det er indisert (66).

Atlantoaksial subluksasjon

MR. Uttalt atlantoaksial subluksasjon med dens i betydelig høyere nivå enn foramen magnum og kompresjon av medulla (pil) (www.eular.org )

I cervicalcolumna kan ligamenter og ledd affiseres og gi instabilitet, hyppigst mellom C1 og C2. Ved fremoverbøyning av hodet forskyves dens axis i forhold til atlas med fare for kompresjon av medulla med alvorlige nevrologiske utfall. Av den grunn skal man være oppmerksom på lokale symptomer fra nakke og tegn på affeksjon av de lange nervebanene. Diagnosen stilles røntgenologisk med provokasjonsbilder i maksimal flektert og ekstendert stilling. Ved å benytte bentransplantat vil de instabile segmentene vokse sammen.