Empty Use: setheader(no|en,rooturl,roottopic,subtopic,emailcontact,telephone)

Distal humerusfraktur - intercondylær

Intercondylære frakturer utgjøres av C1, C2 og C3 i AO klassifiseringen. (1)


Etiologi:


Intercondylær fraktur oppstår ved fall direkte på albuen eller slag mot albuen, slik at olecranon slås inn som en kile og splitter leddflaten på humerus (2,3).


Symptomer/funn:


Hevelse, smerte, krepitasjon og instabilitet (2). Intercondylære frakturer er nesten alltid dislokerte, slik at feilstilling er vanlig. (4)


Undersøkelser:


Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av albue

  • Anamnese: Fall på eller slag mot albuen.
  • Inspeksjon: Hevelse, feilstilling, hudfarge.
  • Palpasjon: Feilstilling, instabilitet, ømhet, krepitasjon, kapillærfylning, puls i a. radialis.
  • Bevegelighet: Falsk bevegelighet. Nedsatt bevegelighet på grunn av smerter, feilstilling og hevelse.
  • Nevrologi: Teste funksjonen til n. medianus og n. ulnaris.
    (2,4,5)


Tilleggsundersøkelse:

  • Bilder av albue i to plan.
  • Bilder av overarm i to plan.
    (2)


Ekstra skråbilder kan være til hjelp dersom standardprojeksjonene er vanskelig å tolke. (5). Ta eventuelt bilde av motsatt side til sammenlikning. (2). CT undersøkelse med 3D rekonstruksjon gir ofte nyttig tilleggsinformasjon. (6).


Behandling:


Konservativ behandling:


Udislokerte frakturer av type C1 skal behandles konservativt. Dorsal gipslaske fra skulderen til håndleddet med 90 graders vinkel i albueleddet i 2 uker. Deretter skal leddet i ortose i 4 uker og mobiliseres forsiktig. Kontroll med røntgen etter 1, 2 og 6 uker. (1,2)


Operativ behandling:


Målet ved den operative behandlingen er først og fremst å reetablere en normal anatomisk leddflate og gjøre albueleddet øvelsesstabilt. (6) Dislokerte frakturer av type C2 og C3 skal behandles operativt med blodig reponering og øvelsesstabil osteosyntese, om mulig innen 24 timer etter skaden. Ved senere operasjon vil blødning og ødem kunne medføre problemer med bløtdelene postoperativt. Ved bløtdelsskader, eventuelt åpne frakturer, må bløtdelene vurderes og eventuelt behandles før osteosyntese utføres på grunn av stor fare for infeksjon. Type C3 frakturer med mange fragmenter er nesten umulig å rekonstruere anatomisk. Hos eldre behandles denne type fraktur konservativt med eventuell olecranonstrekk og abduksjonsskinne, og med mobilisering når smertene tillater det. Hos yngre forsøkes rekonstruksjon av leddflaten og fiksering med støtteplater. Tidlig mobilisering er viktig. (1)


Postoperativt skal det legges på en dorsal gipslaske med albuen i 90 graders fleksjon og hånden i nøytral stilling, for å beskytte bløtdelene i 4-5 dager. Deretter skal leddet mobiliseres forsiktig, eventuelt med leddet i ortose, med aktive øvelser uten belastning under veiledning av fysioterapeut. (1,2,7) Klinisk kontroll med røntgen gjennomføres etter 6 og 12 uker. Etter 6 uker skal belastning anvendes, som gradvis økes frem til kontroll etter 12 uker. (7)


Komplikasjoner:

  • Ved store skader er det ikke uvanlig at man får nedsatt bevegelighet i albuen. (6) Dette skjer ved tilhelning med stor inkongruens, hvor det oppstår artrose som gir smerter og innskrenket bevegelighet. Innskrenket fleksjonsbevegelighet er særlig invalidiserende, da fleksjon over 115 grader er nødvendig for å føre spiseredskaper til munnen.
  • Skade av a. brachialis kan også oppstå ved intercondylær fraktur, men er mer sjelden enn ved supracondylære frakturer.
  • Muskellosjesyndrom kan oppstå.
  • N. medianus og n. ulnaris kan komme til skade. Særlig kan n. ulnaris skades hvis nerven ikke blottlegges og beskyttes under operativ behandling.
    (4)


Litteraturliste:

  • (1) Madsen JE, Flugsrud G. Avansert bruddbehandling. 1. utg. Hamar: Legeforlaget AS; 2005.
  • (2) Lønne G, Nerhus K. Metodebok i skadebehandling. 3. utg. Hamar: Legeforlaget AS; 2001.
  • (3) Lindgren U, Svensson O. Ortopedi. 2. utg. Stockholm: Liber AB; 2001.
  • (4) Alho A, Benum P, Langeland N. Skadekirurgi. 1.utg. Oslo: Universitetsforlaget; 1990.
  • (5) Bahr R, Mæhlum S. Idrettsskader. 2. utg. Oslo: Gazette as; 2003.
  • (6) Sudmann Einar. Kompendium i frakturbehandling. 7. utg. Bergen: Universitetet i Bergen; 2005.
  • (7) Metodebok. Oslo: Ullevål Universitetssykehus; 2003.