Monteggiafraktur

Monteggiafraktur. (7)

Generelt:

Ved Monteggiafraktur foreligger det fraktur av ulna med samtidig luksasjon av caput radii. (1,2) Monteggiafraktur er som regel alltid lokalisert til proksimale tredjedel. Caput radii er dislokert fortil ved bakovervinkling av ulnafrakturen og baktil ved motsatt vinkling. Eventuelt kan det foreligge lateral luksasjon av caput radii. Membrana interossea er skadet ovenfor frakturen. Det samme er lig. annulare radii. (3)

Inndeling:

Monteggiafraktur inndeles i type 1-4 i Metodebok i skadebehandling:

(1)

Forekomst:

Skaden er sjelden, og utgjør 7 % av ulnafrakturer og 0.7 % av albueskadene. (4)

Etiologi:

Årsaken er omdiskutert, men frakturen skyldes sannsynligvis fall på fullt pronert arm, eller direkte traume mot ulna som igjen skyver på radiushodet. (1,4)

Symptomer/funn:

Sterke smerter lokalisert til underarmen. Betydelig funksjonsnedsettelse, hevelse, misfarging, aksefeil. (4) Direkte ømhet over caput radii, stukningsømhet og krepitasjon. (1) Skade av n. radialis dype gren og affeksjon av ekstensjonskraften i håndleddet forekommer. (4)

Undersøkelser:

Denne typen fraktur kan lett overses, særlig dersom det kun tas et bilde av underarmen uten at albuen fremkommer, eller man feiltolker radiushodets posisjon. Fordi symptomene er mest uttalt fra håndleddet, er det lett å glemme at albueleddet skal undersøkes klinisk og radiologisk. Vær også klar over mulighetene for Essex-Lopresti-fraktur, som er brudd i caput radii med samtidig dislokasjon av distale radioulnarledd, og Galeazzifraktur som er brudd i radiusskaftet med samtidig dislokasjon av distale radioulnarledd. (4) Se webleksjon om Galeazzifraktur.

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av albue
Undersøkelse av hånd

• Anamnese: Fall på fullt pronert arm eller direkte traume mot ulna.
• Inspeksjon: Hevelse, misfarging, aksefeil.
• Palpasjon: Feilstilling, ømhet over caput radii, krepitasjon, distal puls.
• Bevegelighet: Redusert ekstensjonskraft i håndleddet.
• Nevrologi: Redusert sensibilitet og motorikk i n. radialis innervasjonsområde.
  (1,4)

Tilleggsundersøkelser:

Røntgen:

• Bilde i frontalplan av albue, underarm og håndledd.
• Bilde i sideplan av albue, underarm og håndledd.
  (1)

Luksasjon av caput radii oversees lett. (1) Dersom en tegner en strek gjennom skaftet av radius, skal denne alltid i alle plan treffe midt i capitulum humeri. Dersom dette ikke er tilfellet, er radiushodet luksert helt eller delvis. (4)

Monteggiafraktur. Brudd i proksimale ulna med samtidig luksasjon av radiushodet. (4)

Monteggiafraktur. Brudd i proksimale ulna med samtidig luksasjon av radiushodet. (4)

Behandling:

Hos voksne anbefales alltid operativ behandling. (3)

Operativ behandling:

Blodig reposisjon og osteosyntese med plate og skruer av ulna. Dette medfører som regel spontan reposisjon av caput radii. Dersom dette ikke skjer må det reponeres blodig. Sutur av det annulære ligamentet kan bli nødvendig. En sjelden gang må det rekonstrueres og da kan det gjøres med en lateral ”flap” av tricepssenen. (2) Høy sirkulær gips fra MCP leddene til aksillen med underarmen supinert, aldri over 3 uker. (1,2) Vinkel i albuen: Type I + III+ IV: 90- 100 grader. Type II: 45 graders vinkel eller mindre. Legger om til ortose etter 2-3 uker, hvor små fleksjons- og ekstensjonsbevegelser med små utslag kan startes. Samlet immobilasjonstid er 6 uker. Kontroll med røntgen 1 og 2 uker etter skaden og når gips/ortose skal fjernes. (1)

Pasienten bør henvises til fysioterapeut hvor det instrueres i egenøvelser der smertene respekteres. Enhver form for passiv tøyning skal unngås. Når man har oppnådd full bevegelighet, eller tilfredsstillende bevegelighet, kan man starte styrketrening. (4)

Komplikasjoner:

Ved inadekvat behandling kan caput radii luksasjonen vedvare. (3) Når denne frakturen tilheles i feilstilling vil den som oftest gi stort funksjonsutfall, og rekonstruksjon vil lønne seg. Etter ett års tid vil humeroulnarleddet være så ødelagt at det kan være umulig å oppnå tilnærmet normal bevegelighet. Behandlingen består i å resissere radiushodet og utføre en korrigerende osteotomi av ulna. (5)

Litteraturliste:

• (1) Lønne G, Nerhus K. Metodebok i skadebehandling. 3. utg. Hamar: Legeforlaget AS; 2001.
• (2) Sudmann Einar. Kompendium i frakturbehandling. 7. utg. Bergen: Universitetet i Bergen; 2005.
• (3) Alho A, Benum P, Langeland N. Skadekirurgi. 1.utg. Oslo: Universitetsforlaget; 1990.
• (4) Bahr R, Mæhlum S. Idrettsskader. 2. utg. Oslo: Gazette as; 2003.
• (5) Madsen JE, Flugsrud G. Avansert bruddbehandling. 1. utg. Hamar: Legeforlaget AS; 2005.
• (6) Oslo kommunale legevakt 2005, behandlingen utføres av gipsteknikere.
• (7) Strømsøe Knut. Bevegelsesapparatet undervisnings-cd. 8. utgave. Oslo: Aker Universitetssykehus; 2005.