Ulnaskaftfraktur

Inndeling:

Isolerte ulnafrakturer er hovedsakelig av to typer:

• Frakturer uten ledsagende leddskade, som kan være udislokert, dislokert eller komminutt. Vanligvis lokalisert til midtre eller nedre tredjedel av ulna.
• Frakturer av ulna med samtidig luksasjon av caput radii. (Monteggia-fraktur).
  (1)

Etiologi:

Fraktur i ulnaskaftet forekommer oftest ved direkte traume. (2) Isolerte ulnafrakturer kan forekomme når man løfter armen for å beskytte hodet mot slag. (3,4)

Symptomer/funn:

Direkte ømhet, stukningsømhet og krepitasjon. Eventuelt kan feilstilling palperes. Undersøkeren må kjenne etter luksasjon av proksimale radius. (2)

Undersøkelser:

Diagnosen er lett både klinisk og radiologisk fordi det oftest foreligger dislokasjon med akseavvik. (1)

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av albue
Undersøkelse av hånd

• Anamnese: Direkte traume mot underarmen.
• Inspeksjon: Hevelse, dislokasjon med akseavvik.
• Palpasjon: Feilstilling, ømhet, krepitasjon, puls i a. radialis og a. ulnaris.
• Bevegelighet: Nedsatt bevegelighet på grunn av smerter, feilstilling og hevelse.
• Nevrologi: Teste funksjonen til n. medianus, n. ulnaris og n. radialis.
  (1,2)

Røntgen:

• Bilde i frontalplan av albue, underarm og håndledd.
• Bilde i sideplan av albue, underarm og håndledd.
  (3)

Brudd i ulnaskaftet alene bør vekke mistanke om Monteggiafraktur, spesielt hvis frakturen ligger proksimalt i ulna. (5)

Behandling:

Konservativ behandling:

Helt udislokerte frakturer trenger kun konservativ behandling. Det legges sirkulær høy albuegips fra MCP-leddene til aksillen med 90 graders vinkel i albuen. Gipsen fjernes etter ca. 2-3 uker og erstattes av en funksjonell underarmsortose. Gradvis avvikling av ortosen fra 6 uker. (2,6). Kontroll gjennomføres etter 1 og 6 uker, samt etter 8-10 uker. Ved glidningsfare tas kontroll hyppigere. Se etter glidning, trang gips og tilhelningstegn som callus og utvisking av bruddspalten. (2)

Operativ behandling:

Dislokerte frakturer bør vurderes for operativ behandling. Hensikten med behandlingen er å korrigere vinkel- og/eller aksefeil. (7) Det gjøres blodig reposisjon og deretter øvelsesstabil osteosyntese med plater og skruer. (2)

Komplikasjoner:

Som ved antebrachiumfraktur.

Andre kommentarer/prognose:

Prognosen er god hvis man kontrollerer ofte, slik at en eventuell glidning oppdages tidlig. (2)

Litteratur:

• (1) Alho A, Benum P, Langeland N. Skadekirurgi. 1.utg. Oslo: Universitetsforlaget; 1990.
• (2) Lønne G, Nerhus K. Metodebok i skadebehandling. 3. utg. Hamar: Legeforlaget AS; 2001.
• (3) Retningslinjer og behandlingsrutiner. 5. utg. Oslo: Aker Universitetssykehus; 2002.
• (4) Lindgren U, Svensson O. Ortopedi. 2. utg. Stockholm: Liber AB; 2001.
• (5) Bahr R, Mæhlum S. Idrettsskader. 2. utg. Oslo: Gazette as; 2003.
• (6) Metodebok. Oslo: Ullevål Universitetssykehus; 2003.
• (7) Madsen JE, Flugsrud G. Avansert bruddbehandling. 1. utg. Hamar: Legeforlaget AS; 2005.
• (8) Oslo kommunale legevakt 2005, behandling utført av gipsteknikere.