Empty Use: setheader(no|en,rooturl,roottopic,subtopic,emailcontact,telephone)

Acromioclavicularleddsluksasjon (AC-luksasjon)

Inndeling:

AC-luksasjonene inndeles slik:

Gradering

Beskrivelse

I

Distorsjon med blødning i ligamentene, men ingen luksasjon.

II

AC-luksasjon/subluksasjon uten kontinuitetsavbrudd i lig. coracoclaviculare.

III

Totalluksasjon med fullstendig ruptur av de coracoclaviculære ligamentene.

Graderingen illustert:

https://studmed.uio.no/elaring/lcms16/traumer/kapsel_leddskader/fig07_04.jpg

Normalanatomi (venstre) og grad I-luksasjon (høyre). (5)

https://studmed.uio.no/elaring/lcms16/traumer/kapsel_leddskader/fig07_04_2.jpg

AC-luksasjon grad II (venstre) og III (høyre). (5)

(1,2)


Forekomst:


Skader i AC-leddet (acromioclavicular-leddet) er vanlig hos voksne. (3)

Etiologi:


AC-luksasjon oppstår ved fall på skulderen med direkte traume mot skulderen, eller fall på strak arm. Dette skjer ofte i forbindelse med idrett. (2,3,4) Hvis traumet er mot skulderens utside, skjer en kompresjon av AC-leddet som gir skade på leddflaten og den intraartikulære disken. Hvis traumet kommer skrått ovenfra, vil skulderen og scapula presses nedover mens clavicula ligger på plass. Dette gir skade på lig. coracoclaviculare og dislokasjon av AC-leddet. (5)


Symptomer/funn:


Hevelse, ømhet og smerter over AC-leddet. (2) Dislokasjon kranialt, kaudalt eller dorsalt. (5) Det foreligger ofte en trappetrinnsdeformitet som øker med drag av armen nedover (”tangentluksasjon”). (4)


Undersøkelser:

  • Ved grad I-luksasjon ligger clavicula stabilt og riktig plassert i forhold til acromion. Claviculas stilling endres ikke ved press ovenfra og ned på laterale del.
  • Ved grad II-luksasjon kan instabilitet i AC-leddet palperes. Clavicula står noe høyere i forhold til acromion hvis en sammenlikner med frisk side. Belastningsbilder skal tas av skulder.
  • Ved grad III-luksasjon står clavicula helt over på acromion eller glir opp når armen trekkes nedover i armens lengderetning. I tillegg prominerer clavicula distalt.
    (2,6)

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av skulder

  • Anamnese: Fall på skulderen.
  • Inspeksjon: Hevelse.
  • Palpasjon: Ømhet, dislokasjon, trappetrinnsdeformitet som øker ved drag i armen kaudalt.
    (2,4,5)


Tilleggsundersøkelser:


Røntgenundersøkelse tas for å gradere skaden. (5)

  • Frontalbilde av friskt og skadet AC-ledd.
  • Frontalbilde med og uten vekter i hendene.
    (2,4)


Behandling:


Luksasjoner av grad I og II behandles konservativt med mitella i ca. 1 uke ved grad I-luksasjon, og ca. 2-3 uker ved grad II-luksasjon. (1,2) De fleste klinikker, inkludert Ullevål Universitetssykehus, behandler også grad III luksasjoner konservativt primært. For de få pasientene som får eventuelle plager senere, gjør man en rekonstruksjon. Det er viktig med isometriske øvelser i mitella og passiv bevegelighet. (7) Når mitella er fjernet, startes det opp med gradvis mobilisering med passive assisterte øvelser. (2,4) Aktive øvelser med abduksjon over 90 gjøres først etter 6 uker. (4) Det er sjelden behov for veiledning fra fysioterapeut. Vanligvis er det ikke behov for kontroll av grad I- og II-luksasjoner. (2)


Komplikasjoner:


Ledsagende skader er:

  • Fraktur av clavicula, acromion og/eller processus coracoideus.
  • Skade av sternoclavicularleddet.
  • Skade av plexus brachialis.
    Alle de nevnte ledsagende skadene er sjeldne.
    (4)


Andre komplikasjoner:

  • Vedvarende feilstilling og instabilitet. Dette gir oftest bare kosmetisk besvær.
  • Vedvarende smerter og funksjonsnedsettelse. Operasjon kan bli nødvendig.
  • Artrose i AC-leddet behandles operativt med lateral claviculareseksjon og eventuelt sekundær rekonstruksjon av lig. coracoclaviculare.
    (1,2,5)

Komplikasjoner etter operativ behandling:

  • Sårinfeksjon/osteomyelitt.
  • AC-ledd artrose.
  • Skrueløsning.
  • Senfrakturer gjennom skruehull.
  • Bløtvevsossifikasjon.

Komplikasjoner etter konservativ behandling:

  • Smerter og nedsatt funksjon. (4)

Andre kommentarer/prognose:

Ca. 95 % av pasientene har god funksjon i skulderen ett år etter skaden. (3)

Litteraturliste:

  • (1) Retningslinjer og behandlingsrutiner. 5. utg. Oslo: Aker Universitetssykehus; 2002.
  • (2) Lønne G, Nerhus K. Metodebok i skadebehandling. 3. utg. Hamar: Legeforlaget AS; 2001.
  • (3) Lindgren U, Svensson O. Ortopedi. 2. utg. Stockholm: Liber AB; 2001.
  • (4) Metodebok. Oslo: Ullevål Universitetssykehus; 2003.
  • (5) Bahr R, Mæhlum S. Idrettsskader. 2. utg. Oslo: Gazette as; 2003.
  • (6) Alho A, Benum P, Langeland N. Skadekirurgi. 1. utg. Oslo: Universitetsforlaget AS; 1990.
  • (7) Engebretsen L. Personlig meddelelse, juli 2005.