Bilyder

Bilyder er (som oftest) patologiske lyder utenom hjertetonene som høres ved auskultasjon av hjertet.

Systoliske bilyder

Ejeksjonslyd

Ejeksjonslyd med crescendo-decrescendopreg som ved aortastenose, med svekket S₂.

Bilyden har et crescendo-decrescendopreg, altså at den først øker i intensitet, og deretter synker i intensitet.

Årsaker til bilyden er:

• Økt flow gjennom normale klaffer:
  • Fysiologisk bilyd hos atleter
  • Fysiologisk bilyd hos gravide
  • Økt flow over pulmonalklaffen pga. atrieseptumdefekt.

• Subnormal eller redusert flow gjennom stenotisk klaff. - medfører ofte en svekket S₂ pga. stenotisk (trangt) og kalsifisert aorta- eller pulmonalklaff.
  • Aortastenose - vanligste årsak til systolisk ejeksjonslyd!
    • Stråler ut til carotidene og gir bilyd ved auskultasjon av carotisarteriene. Den kan også ofte høres over hele precordiet.
    • Prognosen er dårlig dersom lydintensitetstoppen er sen i systolen, da dette tyder på at stenosen er svært trang!
    • Grad av bilyd (styrken) kan ofte være assosiert til alvorlighetsgrad.
  • Pulmonalstenose - opptrer oftest i sammenheng med anomalier som Fallots tetrade, men kan også i sjeldnere tilfeller opptre isolert.

Holosystolisk/pansystolisk lyd forenlig med mitralinsuffisiens.

• Andre:
  • Hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati (gir en funksjonell aortastenose uten svekket S₂)
  • Aortainsuffisiens

Holosystolisk bilyd

Også kjent som pansystolisk bilyd, og skyldes aller oftest mitralinsuffiens. Det kan også skyldes tricuspidalinsuffisiens, VSD og klaffeprotese som lekker.

Diastoliste bilyder

Tidlig diastisk descrescendo dusjlyd (DDD), forenlig med aortainsuffisiens.

Tidlig diastolisk bilyd

Betegnes ofte som DDD: Diastolisk Decrescendo Dusjlyd.

• Aortainsuffisiens: aortaklaffen lukkes ikke fullstendig, som fører til tilbakeflyt av blod til venstre ventrikkel under systolen.
• Pulmonalinsuffisiens: er en sjelden klaffefeil der pulmonalklaffen ikke lukker fullstendig under systolen.

Midtdiastolisk bilyd

Midtdiastolisk bilyd etter Opening snap (OS), forenlig med mitralstenose.

• Mitralstenose: en stenotisk mitralklaff, som krever større atrielt trykk enn vanlig for å åpne seg i diastolen. Åpningen av mitralklaffen kan også gi fra seg en kraftig "opening snap" som arter seg som en hjertetone i tillegg.
• Austin-Flint-bilyd ved aortastenose; skyldes at tilbakeflyten av blod fra aorta presser på den fremre delen av mitralklaffen. Dette fører igjen til redusert flow fra venstre atrium to ventrikkelen.

Kontinuerlige bilyder

Kontinuerlig bilyd etter forenlig med persisterende ductus arteriosus.

Den vanligste årsaken til kontinuerlig bilyd er persisterende ductus arteriosus (PDA), en tilstand der ductus arteriosus, som i løpet av fosterlivet leder blod fra pulmonalarterien til aorta (da lungene er afunksjonelle), ikke er blitt lukket. Den fører til shunting av arterielt blod fra aorta til pulmonalkretsløpet, og fører til venstresidig hjertesvikt og pulmonal hypertensjon.

Gnidningslyder

Gnidningslydene er som oftest rytmiske og varierer med respirasjonen. De skyldes oftest pleuritt eller perikarditt.

Kilder

Douglas G, Nicol EF, Robertson C: Macleod's Clinical Examination, 12. utgave. Churchill Livingstone 2009 (BIBSYS)

Persisterende ductus arteriosus (sjekket 24.02.2010). Bjørnar Grenne (red.). Nettsted: NEL - Norsk elektronisk legehåndbok.

Aortastenose (sjekket 24.02.2010). Terje Johannessen, Gisle Roksund, Stein Samstad (red.). Nettsted: NEL - Norsk elektronisk legehåndbok.