Hereditet
Hereditet-avsnittet i en standard innkomstjournal skal kort gjøre rede eventuell arvelig sykdomsbelastning.
Spør pasienten:
- Er det noen i familien som har hatt noe lignende?
- Kjenner pasienten til at det er noen arvelige sykdommer i familien?
- Er foreldre og eventuelt søsken og barn i live og friske - eventuelt når døde de og når ble de syke?
Biologiske foreldre, søsken og barn er såkalte førstegradsslektninger, som altså har 50 % genlikhet med pasienten og har størst betydning for hereditetsanamnesen.
Eksempel fra en studentjournal
Begge foreldre og to søsken død av hjertesykdom. Mor levde til hun fylte 69, mens far døde i en alder av 72 og bror døde 75 år gammel.
Kommentar
Spør pasienten ikke bare om/når førstegenerasjonsslektninger (foreldre, søsken, barn) døde og hvilken sykdom de døde av, men også om når den sykdommen som til slutt tok livet av dem debuterte. I dette tilfellet var mor hjertesyk helt fra 35-årsalderen. Selv om hun altså oppnådde nesten normal livslengde allikevel, så er det relevant i forhold til vurderingen av hereditetsbelastningen for hjerte-/karsykdom hos pasienten viktig å vite at mors hjertesykdom faktisk debuterte i ung voksen alder.
Studentjournalen ble derfor rettet til
Begge foreldre og to søsken død av hjertesykdom. Mor var hjertesyk fra 35-årsalderen, men levde til hun fylte 69, mens far døde i en alder av 72 og bror døde 75 år gammel.
Her kunne det kanskje vært relevant også å nevne hvilken hjertesykdom disse nære slektningene led av, men denne opplysningen lot seg altså ikke oppdrive.
Det kan også være greit å nevne hvor mange friske søsken og barn pasienten har, i tilfelle det f.eks. bare er en av ti søsken som er hjertesyke. Denne pasienten hadde en frisk søster i tillegg til de førstegradsslektningene som er nevnt.